AV 333 BILDER.

 Jeg gikk en tur i skogen...

-Og der ble jeg, i fem timer.

= 333 bilder.

Når jeg er ute og fotograferer, vil jeg aller helst unngå folk. Dette fordi jeg klok av erfaring, ikke vil skremme dem med en urørlig kropp, langflat mellom alskens vekster. Arbeidsro er jo også en grunn...

Derfor trekker jeg stort sett ut fra stien. Det er fort gjort å bli som rødhette som forsvinner inn i skogen når hun ser en ny fin blomst... Motiv etter motiv trekker min oppmerksomhet. Jeg forsvinner, både i skogen og i min egen verden.

Det ble noen bregner idag...  

Men også ferskspretta lauvskog. 

  Etter å ha bodd tre år i Drammen, ble det jaggu et

av få bilder av byen også. Elva er voksen om dan, 

men det kler den. Utsikt fra omtrent der jeg bor.

Jeg har ikke stativ, så alle 333 bildene er tatt uten 

pust, i særs fine stillinger. Denne er ok... Jeg står jo tross 

alt på Drammensmarkas hovedvei, og ter meg deretter.

HØSTFJELL.

Endelig hjemme igjen! Etter en knapp (/kjapp) måned i Drammen fant jeg det nødvendig med en tur hjem. -Det er jo tross alt tre måneder siden sist, og familie og fjell venta på besøk. Jeg synes derfor det var fornuftig med ei "studieuke". Det er også lenge siden jeg har vært i fjellet nå, så idag har jeg altså vært fornuftig og tatt meg en aldri så liten studietur. Visuelle elementer er jo en stor del av mitt fag...


Lykke!

Det er ganske greit å besøke fjellet når det er kledd i en slik drakt.

(bildet er sammensatt av tre bilder)

 Flaks for denne gjengen at jeg ikke jakter! Hyggelig å treffe dem var det jo uansett. Lenge siden sist.

 

  

Jeg har nesten ikke fotografert på nært hold i sommer. Rypelyng er en av de obligatoriske høstmotivene år etter år, og disse fikk æren av å innvie en ny sesong med nærfoto. Trivelig.
 

Nok et obligatorisk motiv; en fiffig fargeklatt med lengre eksponering. Fint er det iallefall at høsten både preger land og en og annen småpytt.

Drøm..

Plutselig vil jeg våkne opp i... Alaska!

Drøm..

Det har vært en tilsynelatende lite innholdsrik dag,
og da går det an å nytte tida med å drømme seg bort litt...

Her dagdrømmes ofte.

Jeg, med skogen.

Akk hvor sommeren går hurtig. Snart er den forbi, og høsten
åpner opp for en ny tid. Ja, for sommeren går virkelig fort unna.
Stopp opp, husk det, og nyt det som er igjen av dens hærlige dager.

Jeg venter i spenning på det som vil komme med høsten.
For ikke bare våren er en ny start.

Siste nytt!

-Er blant annet at jeg skal studere visuell kommunikasjon i Drammen! Nyheten kom sigende via det elektroniske postsystemet på denne varme sommerdag, og feiringa ble fotografisk storproduksjon i både hage og dam.



Mens disse bildene ble til i natten som er forbi.
Tenk at jeg skal bli bydame.

DESEMBERMØRKETIDSFOTO

OBS - bildet er svært overeksponert...

Desember er så utrolig svart, overskya og sur uten et opplysende snødekke. Slik er det iallefall her ved Vadsø. Dette er min første skikkelige mørketid, og jeg sliter litt med bildeproduseringa, kun fordi jeg ikke får med meg skumringa ("dagslyset") om morgenen. Ikke vet jeg hvem sin idé det var å gi meg et så godt sovehjerte... Men du verden, det er en sjarmerende og god måned denne aller siste i året.


Storsjarmøren Storm i svarte tre-tida.

I dag leste jeg Kjartan Trana´s blogginnlegg om å fotografere selv i mørkeste desember. Det var en inspirerende og fin tekst som jeg støtter fullt ut. For min egen del er det en stor utfordring når det er så mørkt som det er akkurat nå, men det får så være. -Ei hodelykt kan funke, bare for å føle at jeg har fotografert. Og til helga når vi flykter til snøen for å kjøre slede skal det bli andre boller/bilder...


"Kom igjen Vierma, poser for meg! Jeg lover å ikke fyre blits."


"Sånn ja, dyktig malamutt."

Tilbake mot fram.

Jeg ser ett år tilbake et øyeblikk. Jeg befant meg i Lofoten, og jeg var klar for en reise sørover i landet. Jeg var innstilt på å jobbe med 60 alaska huskyer ett år. Jeg var veldig innstilt, og så ble det ikke som jeg hadde trodd. Ett år. Jeg ble resepsjonist i stede.

Denne høsten trekker jeg istede mot nord for sør. Alta. Friluftsliv. Ett år. Og jeg skal kjøre hund!

Jeg gleder meg til vinter`n! Og det er interessant å tenke tilbake. Alle erfaringer man drar nytte av. Alt man opplever. Ett år går temmelig fort unna, når man ser at det har passert.

LOFOTEN I SOMMER?

Nå er jeg tilbake til Lofoten og det resepsjonistiske smilet er på plass. Det er utrolig fint å komme tilbake hit hvor jeg skal tilbringe hele juli. Er det noen bekjente som skal til Lofoten i sommer, er det bare å sende en mail, eller stikke innom Lofoten folkehøgskole/Kabelvåg Vandrerhjem/Lofoten Sommerhotell. Kanskje er jeg å finne i resepsjonen :-)


Ettersom jeg ikke har rukket å ta noen bilder enda, slenger jeg med noen fra oppholdet i fjor. Her er det romvask med min beste kollega og venninne Elisabeth (høyre).


En bør ikke forvente at sola skinner døgnet rundt her, men uansett vær er Lofoten noe å oppleve med et smil om munnen..


Jeg treffer mange turister som er ivrige etter å se midnattsola. Hvor er den, når går den ned (!), hvor er det best å se den osv... Å se den er fint det, men å oppleve stillheten og alt rundt den, det er det som gir noe. Her er det midnatsollys på en holme i Kabelvåg.


Fjellet og utsikten... Vend deg utover, og du ser havet og evigheten, vend om og alle tinder strekker seg i det mektige landskapet hvor du har god grunn til å trekke på smilebåndet. Dette bildet er tatt fra Ørntindsaksla og ut mot Lille Molla.

Fotoferiefotografier.

Det har vært noen dager sommerferie. Kamera(ene) er blitt godt brukt, og livet er blitt levd fornuftig og med en veldig godhet. Et lite utvalg av 14-dagers blanda fotografering kommer følgende: (alle bilder er fra fem dager i hjemfjellet med kjæresten)



Rodenstocken var med på fjelltur, og her er den nyttet i lite lys og et sjarmerende motiv. Naturen er så flink med linjer, farger og rom!



Jeg fascineres av disse små kjøtteterne. Ikke bare på grunn av næringsfremgangsmåten, men også utseende. De kan være utfordrende å ta gode bilder av, men etter noen uker i vekst kan man få dem adskilt. Slik liker jeg det. Noen ganger.





Vi sov ikke bort sommernatta, og her er jeg glad for det. For en utrolig nydelig natt dette var! Tåka dansa lett og hurtig over fjellvannet, og alle lydene ble tatt inn med sterk kjærlighet til omgivelsene. Dette kommer man ikke over så fort...




Med sommer hører bading til, og aldri blir det noe unntak..! Stativet holdt kamera for oss, og sannelig så traff det før vi var helt under yndlingsfjellvannet.




-Og med sommer og fjelltur hører fiskestanga til. Her er det en nydelig fjellørrett som skinner for rodenstocken.




Fjellet og tilstedeværelsen er idyllisk, og ekstra vakkert er utvilsomt slike kvelder. Myrulla svaier i små vindkast, sola skinner nesten til midnatt og mitt selskap er det beste jeg kunne drømt om.

Refleksløs i lyset...

Det er mye vakkert å oppleve i en slik skogbunn, både av vegetasjon, insekt og farger. I går var jeg ute for å ta bilder uten reflekser. Det er noe eget med refleksene, men med dette objektivet er det jammen meg noe eget uten også...



Skarpheten blir vag som i en drøm, og uttrykket er så skjørt og påfallende vakkert. Motivet bærer om seg i en glød som treffer meg så inderlig at jeg blendes. Skogstjerna er virkelig en vakker blomst.




Den strekker seg mot lyset, brer seg ut og vil bli sett... Jeg så den, og synes den er riktig så fotogen. Spesielt akkurat denne, kanskje fordi den er av de siste jeg brukte tid på i går. Én av så mange.



Men alt kan ikke være bare blomster! Her er en yndling, en sort jeg ofte ønsker velkommen i mine bilder. Noen er litt mer villig enn denne som følte seg litt skremt da jeg kom smygende rundt steinen... Den prøvde å gjøre seg liten i ei dump, men den ble ikke liten nok. Snart fikk den løpe videre, og jeg takket for dens tid.

Oppi Fjellet!

Etter en sittende uke i resepsjonen er det godt å komme hjem og trekke opp i fjellet. Opp, opp med en gang! Selv om det ikke er høye fjell det tales om her, er de utrolig gode og vakre der de ligger og ønsker meg velkommen og god natt.. 1.mai ble derfor avsluttet i lyset av solnedgangen ved 404 moh. 

Søvnen var god i Gamma, og jeg våknet av fuglekvitring og lett regn. Våren er behagelig, selv for ei vinterdame gitt.. Så selv om det ikke ble alverden til bilder, vil jeg konkludere med at nyregna bjørk må være en av de virkelig bedre dufter. Noe så deilig! 

Slenger meg med...

Dette ser ut til å være en grei måte å følge med interessante naturfotografer, og selv vise litt av det jeg fotograferer. De fleste bloggerne jeg har vært inne å sett på er jeg dyrefotogafer. Selv er jeg nok ikke kommet dit (enda?), men driver og kryper på bakken og vandrer i fjellet. -Det kan bli bilder av det óg... Så, da var jeg her!