Det er mye vakkert å oppleve i en slik skogbunn, både av vegetasjon, insekt og farger. I går var jeg ute for å ta bilder uten reflekser. Det er noe eget med refleksene, men med dette objektivet er det jammen meg noe eget uten også...
Skarpheten blir vag som i en drøm, og uttrykket er så skjørt og påfallende vakkert. Motivet bærer om seg i en glød som treffer meg så inderlig at jeg blendes. Skogstjerna er virkelig en vakker blomst.
Den strekker seg mot lyset, brer seg ut og vil bli sett... Jeg så den, og synes den er riktig så fotogen. Spesielt akkurat denne, kanskje fordi den er av de siste jeg brukte tid på i går. Én av så mange.
Men alt kan ikke være bare blomster! Her er en yndling, en sort jeg ofte ønsker velkommen i mine bilder. Noen er litt mer villig enn denne som følte seg litt skremt da jeg kom smygende rundt steinen... Den prøvde å gjøre seg liten i ei dump, men den ble ikke liten nok. Snart fikk den løpe videre, og jeg takket for dens tid.
Det jeg liker med deg Ingebjørg er den personlige stilen du har funnet med fotograferingen... Det er en fryd og se! :D
SvarSlettTusen takk! Trivelig å høre det, og kjekt at du er innom :) Jeg setter stor pris på kommentar!
SvarSlettHei,
SvarSlettlikte blomsterbildene dine spesielt godt... virkelig bra! å jeg som syntes slike bilder er dønn kjedelige :p
Her lukter jeg suksess ;)
Hehe, kjekt å høre! Enig angående blomsterbildergenerellt, det er fort gjort å se noe kjedelig der i gården ja... takk ;)
SvarSlett