søndag 31. mai 2009

Rodenstockekspidisjon i hage og dam





Denne helga har jeg brukt mange gode timer med rodenstocken, og det er sannelig fort gjort å la seg fenge (eller fange?) av hagens mange oppblomstringer og fargesammenkomster. Det blir jo relativt fine bilder disse med blomstene, men det er uten tvil mer interessant å lage noe mer annerledes. -Og en større utfording, som jeg setter stor pris på.

I går var det ei sol som var så fryktelig sterk at jeg plagdes med å få fram rodenstockrefleksene. Ettersom blenderen ikke kan justeres, ble 1/8000 sek. i vinkel mot sollys fort utbrent. Og det kun i vinkel, ikke mot sola i den forstand.. Men jeg MÅ ikke ha disse refleksene, det er bare det at de er så artige å leke seg med. Se hva motivet tåler, og klare å begrense seg litt med det. Det er utrolig artig å komponere et bilde med refleks og motiv. Utrolig artig i grunn!

Ja, jeg koser meg enormt med dette, og på tross av en fryktelig solbrent hud fyker jeg til fjells i dag. I sekken ligger kamera, vidvinkel, tele og rodenstock. Den forrige yndlingen Tamron har ferie, og koser seg sikker med det. ..

Det er trivelig å få kommentarer på bilder/tekst, så har du noe på hjertet er det bare å slå til.

torsdag 28. mai 2009

En date med Varanger og Dets innhold






Jeg har et norvendt hjerte som trekkes opp til de kjølige fylker. Opp til det åpne, røffe og kjøligere landskap med fjell, vidder og hav uendelig... Finner jeg ut av det, gjør jeg alt jeg kan for å ta en tur kun for å følge savnet som så ofte kan oppstå. Sist det skjedde dro jeg til Karasjok ei helg, da for å fotografere -og hilse på noen hunder jeg har jobbet med tidligere. Denne gangen tok jeg med ryggsekken opp til Vadsø på besøk til min gode venn, hudekjører og (tidligere) hobbyfotograf Roy (som kanskje er i ferd med å bli hobbyfotograf igjen etter at det ene kameraet ble igjen..).

Tiden ble ikke så lang som den kan bli neste gang, for pliktoppfyllende som jeg er, måtte jeg tilbake til det resepsjonistiske etter tre dager. Nesten alt var nytt for meg: Varanger, krykkjeberg (Ekkerøy), barmarkstrening med storspann og det storslåtte landskapet (som forøvrig går under Varanger).

Jeg satser nå på å leve ett år i Finnmark (Alta), og kommer da til å studere friluftsliv. Ikke for å lære å tenne bål og slå opp telt (... tre prikker for å understreke ironien her), men for å være mye på tur i denne utrolige naturen. Jeg ser med gnistende iver fram til alle bilder jeg får muligheten til å ta, i en natur så skjønn, mektig og vill.

Takk for gjestfriheten, Roy! Sees snart.

SKÅL FØRR FINNMARK


Denne finnmarkingen kom gående med sykkelen sin langs den vennlige steinstranda jeg ikke har opplevd makan til. Han stoppa og prata med oss som om vi hadde kjent han i alle år, og han kunne fortelle at han skulle samle rakved. Så om litt fortsatte han videre, gående med sykkelen sin over steinene. Blikket mitt fulgte han fascinerende i det han jobba seg bortetter stranda, og det kom en indre glede over at slik folk finnes. I den anledning vil jeg sitere Boknakarans gode tekst:


SKÅL FØRR FINNMARK

Du er verdensvant i Oslo, eller Tromsø førr den sak,
men havne du i Havøysund da bli du heller spak.
når alle vinterstormens kvite jævla flyg i hop
førr å ta tak.
Da merke du at mer enn bare markedstøftan rår
med alle veia steng, og bare Hurtigruta går.
-Førbi,
Det e kanskje ikkje det du helst vil se av utkantsromantikk.
Æ trur det beste e at du bli med en tur på pub å drikk en

Skål førr Finnmark!
Pust ut å ta en kvil.
Skål førr sama, kvena, nordmann, russer og tamil.

Det kan hende du ser landet i et anna perspektiv,
når folk som bor i Vardø leve varme gode liv.
Mens kulingen fra nord og prisen på tomat fra sør
e like stiv.
Og har du kjørt kolonne tur og reutr Berlevåg,
da ber du sikkert over med et litt forsinka tog.
-Fra Ski.
No e du lang i fra palasset te den store kvite far.
Æ trur det beste e at du bli me en tur på pub og tar en:

Skål førr Finnmark!
Pust ut å ta en kvil.
Skål førr sama, kvena, nordmann, russer og tamil.

Du har farta litt der folk i strid med alle makter bor,
og du veit jo godt at Skarsvåg eller Indre Billefjord
gir dårlige prognosa førr profitt førr posten.
-Og førr Telenor.
Men dæm leve i et matfat som e stappfullt av verdi.
No får vi se om markedet omsider gjør dæm fri.
Førr alt.
Men vesst dæm ikkje ville sloss, har dæm vel allerede rømt.
Æ trur det beste e at vi bli me en tur på puben og får dømt en:

Skål førr Finnmark!
Pust ut å ta en kvil.
Skål førr sama, kvena, nordmann, russer og tamil.

søndag 17. mai 2009

DRØMMEN FORTSETTER...



Her er gløden. Gnisten! Det er kontraster, lys, farger og små motiver i sin storhet som preger resultatet av mine fotografier disse tider. -Alt jeg føler nå kommer fram i mine bilder, det er en god følelse og så inmari fascinerende å tenke gjennom.

lørdag 16. mai 2009




Det er noe med dette lyset... Alle fargene, disse kontrastene og motivenes fremragenhet i valg man fortar i opptakets stund. For jeg har hatt noen veldig gode stunder med Rodenstocken fram til nå, og jeg fascineres stadig av disse reflekser og det diffuse uttrykket.

Bildene under er av forskjellige nivå og grad slik jeg ser det; skikkelig sol og gode oppfriskende rodenstockreflekser. Så: hardt lys, men ikke så voldsomme reflekser, og til slutt: ikke noe sollys. Men denne dusheten... Det er så skjørt, så gripende, og det er så utrolig spennende å jobbe med!

lørdag 9. mai 2009

REFLEKS(JONER) !





Dette morgenen var som å våkne opp til julaften som barn! Jeg har nok vært spent gjennom hele nattesøvnen og spekulert på om det vil være lys, kommer det til å regne, er sola totalt fraværende....? Automatiske oppvåkninger: 04.30: oi, for et strålende vær! 07.30: æsj, pøsregn!! Eller hagl? 08.40: sol...og litt lett yr! Opp med seg, inn med kaffen og ut med rodenstocken! Så fikk jeg da prøve litt i hagen før jeg skal ha en dose urbanisering.

På gjensjånad!

fredag 8. mai 2009

RODENSTOCKDRØM




ENDELIG! Etter fire års drøm om dette merkelige glassobjektivet har jeg endelig fått prøvd det! Og jøjje meg hvor morosamt dette var! -Og for noen muligheter jeg aner for denne røntgensaken en solfyllt morgengry med duggvåte blomster..

For i kveld ble det kun litt fotografering av stueblomstene med ei tam leselampe, samt min niese på 5 år som synes hun fikk et artig gnist i øyet. Resten av helga er satt av til storbytur og konfirmasjon. Men i morgen! Jeg tror jeg sniker meg ut døra før resten av huset våkner og skal ha meg med til Trondheim jeg..

Det kommer mer!

mandag 4. mai 2009

EN LENGSEL MOT NORD




Jeg har søkt meg nordover. Opp til vinter, friluftslivet, hundekjøring og litt skole... Mine valg innen studier er svært preget av savnet mot nord og lengre turer, men jeg ser fram til studienes plikter nå etter to år teoretisk avlæring.

Mine to førstevalg er friluftsliv i Alta, og arktisk naturguide på Svalbard. Et år på Svalbard.. Rim i håret, rifla på ryggen og teltleir blant mektige fjell og bre. At "Svalbard vil bli destinasjonen med verdens beste guider" med arktiskt naturguide-studiet gir meg såklart et drøss prestasjonsangst, men det får bare ulme til svarene kommer fykende via postverket i sommer. Ventetiden er lang, vond og litt for varm.

Derfor mimrer jeg med noen bilder fra i vinter da jeg dro opp til Sven Engholm for å hilse på hundene igjen, og selvfølgelig for å fotografere dem. Det ble ei veldig bra helg med et lykkelig gjentreff. Den spesielle er Tuton, den hvite husky med oppførsel som lar meg sjarmere..


søndag 3. mai 2009

Det livnar i dammen.


Jeg vil alltid være fascinert av dammen vår. Dammen som er sprengt fram i fjellet som huset vårt står på, der jeg brukte mer tid på rumpetroll enn jeg gjorde med venner. -Iallefall i barnehage- og tidlig barneskolealder. 


Alle stadier i rumpetrollets liv mot frosk er studert, og i senere tid merker jeg meg et eggene kommer tidligere for hvert år som farer forbi. I dag var den varmeste bergstranda overfyllt at små rumpetroll som nøt vårens varme dager. Ingen barn er leker/forsker der lengre, og dammen gror derfor sakte men sikkert igjen. 

Vannløper
(gerris lacustris)
Her: haltende.

lørdag 2. mai 2009

Oppi Fjellet!





Etter en sittende uke i resepsjonen er det godt å komme hjem og trekke opp i fjellet. Opp, opp med en gang! Selv om det ikke er høye fjell det tales om her, er de utrolig gode og vakre der de ligger og ønsker meg velkommen og god natt.. 1.mai ble derfor avsluttet i lyset av solnedgangen ved 404 moh. 


Søvnen var god i Gamma, og jeg våknet av fuglekvitring og lett regn. Våren er behagelig, selv for ei vinterdame gitt.. Så selv om det ikke ble alverden til bilder, vil jeg konkludere med at nyregna bjørk må være en av de virkelig bedre dufter. Noe så deilig! 

Slenger meg med...


Dette ser ut til å være en grei måte å følge med interessante naturfotografer, og selv vise litt av det jeg fotograferer. De fleste bloggerne jeg har vært inne å sett på er jeg dyrefotogafer. Selv er jeg nok ikke kommet dit (enda?), men driver og kryper på bakken og vandrer i fjellet. -Det kan bli bilder av det óg... Så, da var jeg her!