I går traska jeg oppi skogen i ens ærend for å fotografere frost. Det var meldt minusgrader, og av erfaring fra tidligere dager, så stemte jo det. Da jeg gløtta ut av viduet i den lørdagsfolkelige tida 09.30 var gresset enda litt hvitt. Frokost ble kokkelert, kaffen ble kokt og planer ble lagt. Da klokka nærma seg 10.30 var jeg allerede kledd i årets første ullstilongs, og med Trollveggen uttapå (skallbuksa Trollveggen fra Norrøna), var jeg klar! I fjor fant jeg nemlig ei fin myr å ligge i for å fotografere frost.
Da jeg angrep den første bakken kjente jeg straks at jeg var litt vel ivrig da jeg dro på meg ull. -For ikke å snakke om heklalua (i ull...) og jakke!! Plagg etter plagg ble vridd av, helt til jeg var normalt antrukket. Jeg så det spøka for frosten min, og jeg som for en gangs skyld hadde lagt planer, måtte innfinne meg i å nok en gang improvisere (som dere allerede har sett er det ikke en jækla frost"bit"/detalj her).
Men på trass gikk jeg likevel til myra mi. Den ligger jo i et skyggehøl, så kaaaanskje er det det noe igjen av kulda...tenke jeg naivt, fullt klar over det selv. SÅnn går det når man er glad i litt ekstra søvn ei stakkars helg (stakkars student).
Da jeg kom fram hadde jeg mista ullhuva mi, og svett i panna satt jeg meg ned ved furua. Etter noen minutter, da jeg var blid igjen, gikk jeg tilbake. -De fleste av mine motiver dukker jo opp på veien/stien/offroad. -Og jaggu! Med sola i front var det lett å se alle spindeltråder som svanset så lekkert i lufta!
Jeg har tidligere bare oppsøkt hele nett, men nå beklager jeg min undervurdering av alle de single tråder! Det kryr jo av dem!! Og så danser de fantastisk med sol og vind tilstede.
Dette var utrolig gøy!!
Takker denne herren/frøkna:
Snakk om å være langbeint forresten! (Og takk til de som hang opp lua mi så jeg kunne plukke den opp på etterdagens lueletejoggetur).