En åker i Kabelvåg...

Å sitte stille i en åker alene
hvor skyggene er mange
og solstråler rene.

Der oppleves verden noe uklar og diffus
for innflukten viser seg
å være så mange sitt hus.

Passerende homo sapiens flyver forbi.
-Og aner inget om meg i åkeren som kan si:
Gå inn i denne grønne verden og sett deg ned!
-Kun den sterkeste kan angre på det.

Takk for i sommer, Lofoten! Det har vært godt å leve her igjen, selv om det ikke er blitt så mye fotografering. Det er et behagelig sted å være, men man må stadig trekke mot nord.. I morgen går ferden til Nordreisa, og det ser jeg virkelig fram til, og det blir godt å komme seg ut på en skikkelig tur! Høsten kjennes i lufta.

LOFOTEN I SOMMER?

Nå er jeg tilbake til Lofoten og det resepsjonistiske smilet er på plass. Det er utrolig fint å komme tilbake hit hvor jeg skal tilbringe hele juli. Er det noen bekjente som skal til Lofoten i sommer, er det bare å sende en mail, eller stikke innom Lofoten folkehøgskole/Kabelvåg Vandrerhjem/Lofoten Sommerhotell. Kanskje er jeg å finne i resepsjonen :-)


Ettersom jeg ikke har rukket å ta noen bilder enda, slenger jeg med noen fra oppholdet i fjor. Her er det romvask med min beste kollega og venninne Elisabeth (høyre).


En bør ikke forvente at sola skinner døgnet rundt her, men uansett vær er Lofoten noe å oppleve med et smil om munnen..


Jeg treffer mange turister som er ivrige etter å se midnattsola. Hvor er den, når går den ned (!), hvor er det best å se den osv... Å se den er fint det, men å oppleve stillheten og alt rundt den, det er det som gir noe. Her er det midnatsollys på en holme i Kabelvåg.


Fjellet og utsikten... Vend deg utover, og du ser havet og evigheten, vend om og alle tinder strekker seg i det mektige landskapet hvor du har god grunn til å trekke på smilebåndet. Dette bildet er tatt fra Ørntindsaksla og ut mot Lille Molla.