fredag 31. juli 2009
Takk for i sommer, Lofoten! Det har vært godt å leve her igjen, selv om det ikke er blitt så mye fotografering. Det er et behagelig sted å være, men man må stadig trekke mot nord.. I morgen går ferden til Nordreisa, og det ser jeg virkelig fram til, og det blir godt å komme seg ut på en skikkelig tur! Høsten kjennes i lufta.
tirsdag 28. juli 2009
Tilbake mot fram.
Jeg ser ett år tilbake et øyeblikk. Jeg befant meg i Lofoten, og jeg var klar for en reise sørover i landet. Jeg var innstilt på å jobbe med 60 alaska huskyer ett år. Jeg var veldig innstilt, og så ble det ikke som jeg hadde trodd. Ett år. Jeg ble resepsjonist i stede.
Denne høsten trekker jeg istede mot nord for sør. Alta. Friluftsliv. Ett år. Og jeg skal kjøre hund!
Jeg gleder meg til vinter`n! Og det er interessant å tenke tilbake. Alle erfaringer man drar nytte av. Alt man opplever. Ett år går temmelig fort unna, når man ser at det har passert.
Etiketter:
hund,
selvportrett,
svalbard
tirsdag 7. juli 2009
Uten tak med midnattsol.
Etter noen dager med resepsjonisttilværelse var det i går tid for to dager fri. Utpå kvelden ble derfor fotosaker, sovepose, et brød og noe klær lagt i sekken, og føttene førte meg til Småtindan: ei nydelig tinderekke noen timers spasering fra stua i Kabelvåg. Jeg fant meg ei seng, og der skulle jeg tilbringe natten under åpen himmel og med strålende sol. Det blir litt vanskelig å beskrive hvor fint dette er...
På vei opp kom jeg over noe snø som enda har overlevd...
Sommernattdis og ei nydelig utsikt. Her kan man like seg lenge.
For et lys! Klokka er omtrent 23 her, og jeg er på jakt etter ei seng for natta etter litt fotografering fra en av spissene...
Sola er gjemt seg bak dene ene spissen, og himmelen er rene kunstverket i seg selv... Her er Lille Molla og Hamarøy. Ikke så dumt lys her heller.
Klokka 04 er jeg fortsatt våken grunnet litt gulvtrekk i fjellsprekka jeg lå... Men når man har en slik utsikt er det ingenting å klage over, livet er vakkert og den gamle tela klarte da noe denne kvelden også.
Selvironi på moderat plan: slå den sveisen. -Og etter ei melding fra kjæresten sova jeg søtt.
På vei opp kom jeg over noe snø som enda har overlevd...
Sommernattdis og ei nydelig utsikt. Her kan man like seg lenge.
For et lys! Klokka er omtrent 23 her, og jeg er på jakt etter ei seng for natta etter litt fotografering fra en av spissene...
Sola er gjemt seg bak dene ene spissen, og himmelen er rene kunstverket i seg selv... Her er Lille Molla og Hamarøy. Ikke så dumt lys her heller.
Klokka 04 er jeg fortsatt våken grunnet litt gulvtrekk i fjellsprekka jeg lå... Men når man har en slik utsikt er det ingenting å klage over, livet er vakkert og den gamle tela klarte da noe denne kvelden også.
Selvironi på moderat plan: slå den sveisen. -Og etter ei melding fra kjæresten sova jeg søtt.
lørdag 4. juli 2009
LOFOTEN I SOMMER?
Nå er jeg tilbake til Lofoten og det resepsjonistiske smilet er på plass. Det er utrolig fint å komme tilbake hit hvor jeg skal tilbringe hele juli. Er det noen bekjente som skal til Lofoten i sommer, er det bare å sende en mail, eller stikke innom Lofoten folkehøgskole/Kabelvåg Vandrerhjem/Lofoten Sommerhotell. Kanskje er jeg å finne i resepsjonen :-)
Ettersom jeg ikke har rukket å ta noen bilder enda, slenger jeg med noen fra oppholdet i fjor. Her er det romvask med min beste kollega og venninne Elisabeth (høyre).
En bør ikke forvente at sola skinner døgnet rundt her, men uansett vær er Lofoten noe å oppleve med et smil om munnen..
Jeg treffer mange turister som er ivrige etter å se midnattsola. Hvor er den, når går den ned (!), hvor er det best å se den osv... Å se den er fint det, men å oppleve stillheten og alt rundt den, det er det som gir noe. Her er det midnatsollys på en holme i Kabelvåg.
Fjellet og utsikten... Vend deg utover, og du ser havet og evigheten, vend om og alle tinder strekker seg i det mektige landskapet hvor du har god grunn til å trekke på smilebåndet. Dette bildet er tatt fra Ørntindsaksla og ut mot Lille Molla.
Ettersom jeg ikke har rukket å ta noen bilder enda, slenger jeg med noen fra oppholdet i fjor. Her er det romvask med min beste kollega og venninne Elisabeth (høyre).
En bør ikke forvente at sola skinner døgnet rundt her, men uansett vær er Lofoten noe å oppleve med et smil om munnen..
Jeg treffer mange turister som er ivrige etter å se midnattsola. Hvor er den, når går den ned (!), hvor er det best å se den osv... Å se den er fint det, men å oppleve stillheten og alt rundt den, det er det som gir noe. Her er det midnatsollys på en holme i Kabelvåg.
Fjellet og utsikten... Vend deg utover, og du ser havet og evigheten, vend om og alle tinder strekker seg i det mektige landskapet hvor du har god grunn til å trekke på smilebåndet. Dette bildet er tatt fra Ørntindsaksla og ut mot Lille Molla.
Etiketter:
fjell,
lofoten,
selvportrett
Abonner på:
Innlegg (Atom)