Havet.

Havet er ikke bare stort, rått og uendelig. Om man ser,
kan man se det lite, forsiktig og nesten usynlig...

DAGENS.

Jeg drar til sjøs. Helt til torsdag. Det blir nok fint å duppe i en kajakk i fem dager, ligge under midnattsola,
og nyte tilværelsen på en holme i Porsangerfjorden...
-Selv om det er meldt litt regn.

Dette er min siste tur i Finnmark.
For nå.

Good friday!

Nåtida mi fylles med turplanlegging, tur, etterarbeid, ny tur, foto, tur og snart eksamen i tur. -Nå: kajakktur.

Det er jaggu godt med helg! Jeg skal kanskje lese l i t t om turmålet for eksamensturen. (Porsangerfjorden, og du store mi tid, jeg gleder meg!)

God helg, og ha en fin tur til oss som skal på tur!

Snegl.

Så små, men så fin å sjå på..

TELETULL.

Det blir kanskje litt mye Hornøya i slengen nå, men da får dere bare se vekk. Jeg vil nemlig rose mitt mest brukte objektiv, Tamron 90mm, for at den steppa inn da 300mm-tela ble sjuk under fuglefotograferinga.




Sjuk og sjuk, jeg har vel visst det lenge, at gamletela er full av støv og rusk på de utroligste steder der det må til et av de minste miniskrujern for å få åpna og pussa reint. Og siden jeg er av den kvinnelige sorten, ligger det ikke slike verktøy i skuffa mi. Derfor har jeg bare levd med rusket så lenge jeg kunne, og begynt sparinga til ei ny tele. -Helt til macen min nå har starta med en flittig kortslutning, slik at sparepengene skifter mål fra tele til mac. Det er jo trivelig. Så får jeg finne meg et skrujern og en pusseklut fram til neste spareprosjekt...



Men uansett: Tamron 90mm er jo beregna på nærbilder, men fungerer også til annet. Jeg har tidligere kun benytta den til makro, og er strålende fornøyd med det. Men på Hornøya kommer man jo så nært fuglene, så en kjekk 500mm blir nesten i største laget. Ja, 500mm er bare tull! Skjønner ikke hvorfor noen gidder å ha det egentlig..... ;)

HORNØYA - lunde og skarv

Jeg har bestandig hatt en merkelig iver etter å se og oppleve lunda. Og ettersom jeg ikke er over gjennomsnittet interessert i fjærkre kommer dette noe overraskende på meg. Det triste uttrykket har fascinert meg veldig, og så har den jo de vakre fargene.
I fugleperspektivkontrast har jeg hatt nesten den samme iveren etter å komme nært innpå skarven også... Den er jo råtøff!

I helga gikk drømmen(e) i oppfyllelse, og jeg har for aller første gang i mitt liv betalt for å dra å fotografere. Det var definitivt verdt det, og opplvelsen i møte med frk. Lunde og herr Skarv står sterkt.

Hornøya anbefales på det sterkeste sterke!


Øya var veldig romantisk mot oss...


(blunkende lunde)


Hornøyas punkere!

Toppskarven er rett og slett en kombinasjon av vakker og råtøff.

HORNØYA

Jeg har aldri vært noe fuglefotograf av meg, men drar man til Hornøya, så er det vel ikke i hovedsak for de små detaljer man tar turen...

Har såvidt starta med redigeringa av de 1500 bildene som ble til i går og i dag. Her er en liten smakebit, så kommer det vel noe dryssende etter hvert.

SMÅTTERI...

Jeg vet desverre ikke hvilke larve dette er. Det jeg vet er at den er liten. Utrolig liten. Kanskje millimeter´n. Og så er den vakker, på sitt vis.

DAGENS.

Skogbunnens detaljrikdom ble saumfaret med den nye Rodenstock i kveld. -En interessant reise med variert resultat...

"vår"

Dette er vel ei klassisk smørje som kan oppleves et visuelt vakkert vår-feeling-foto... Eksamen nr. to av tre er unnagjort, og det føles jo godt, samtidig som det gir en viss vårfølelse...

Men så mye vår kan jeg ikke skryte av her i Alta, og jeg savner jakten på hvitveisa som normalt skjer i disse dager i hjemlige strøk. Plutselig skal visst sommeren komme til Finnmark.