DESEMBER

 

Noen ganger 

trenger man ikke å si mer.

Bare kjenn.

LYSDRYSS 2

Drømmer meg bort i arkivet istede for å lese til eksamen... 

 

Det har blitt lite fotografering i høst, 

men gleder meg til nytt år og nye motiver! 

Antar at de kommer med kulda.

Eller nissen.

Hvem vet.

:)

LYSET I ISEN.

 I isen er der uendelig med motiver. Det myldrer! -med andre ord. Den eneste haken er at du må se dem... -Og i tillegg i dette tilfellet: du må kjenne ditt objektiv for å se hvordan motivet "oppfører" seg i visse situasjoner, vinkler og instillinger. Når du da får det som du vil, er det jo såklart fryktelig artig!


Disse tre bildene ble til i går, da jeg nærmest i ekstase lå langflat på liggunderlaget jeg hadde slengt ut på den våte vårisen. Det er deilig å koble ut studiet noen dager, til ære for Fotografiet.
 

YTTERSTE POL

Midnattsol på Svalbard er umulig å beskrive... Men har du opplevd den, da vet du.

I april måned er det tre år siden jeg var på Svalbard. Tida har gått veldig fort, og lengselen etter det magiske land slipper ikke taket. Den gang var jeg på tur og jobba, så jeg fotograferte altfor lite. Så jeg må jo tilbake å få gjort noe med det... En gang.





Det er ikke så lett å beskrive en slik lengsel som ikke slipper taket.
Men jeg synes kari Bremnes sier det best:

Æ kom te det magiske landet
som ligg ved den ytterste pol
Med stort og uslokkelig mørke
og lie som flamme i sol
Æ ser mæ tebake på livet
æ har ikkje sett det så klart:
Æ følgte bestandig en lengsel
æ hadde et lysandes kart

Æ møtte dæ tidlig på veien
vi fikk ikkje lenge ilag
Æ stod med to gutta på armen
det snudde den svartaste dag
Æ hadde et arbeid å passe
æ va både enke og mor
Æ hørte en fangstmann fortelle
Da kjente æ suget mot nord

Æ veit å håndtere et våpen
æ kan felle en bjørn hvess æ må
Æ lærte å røkte terrenget
æ lærte å fangste og flå
De vintran vi hadde på Svalbard
ingenting tok mæ så sterkt
En rein og urokkelig verden
livet så nakent og nært

Æ kan ikkje forklare min lengsel
æ veit bare at den va sann
Æ hadde det kartet som lyste
og viste en vei og et land
Æ følgte mitt nordvendte hjerte
og nådde den ytterste pol
Æ kom tel det djupaste mørket
Æ kom tel ei flammandes sol

(søk på Ytterste pol på spotify)


En skikkelig gladgutt. Det liker vi!

VANG I VALDRES!

Søstra mi gjorde det fornuftig i å finne seg en odelsgut fra Vang i Valdres! For når lissøstra ikke var riktig rede for å sette i gang med et nytt studieår enda, var det ingenting i veien for å dra en tur til denne nydelige fjellbygda.









Håper ikke det blir lenge til neste gang, søster!

Grå dag fotos.

Dette er bilder uten noe spesiell historie. De ble til på en dag der det ikke skjedde noe spesielt, og været var grått og tungt. Det nærmet seg den uvillige slutten av juleferien, og dagen bar et preg av uvillig venting.

Å komme seg ut å nyte sjølufta gir en deilig følelse, samtidig som jeg allerede savna å fotografere på hjemstedet mitt. Bildene bærer kanskje sitt preg av det.

Et strå.

Tiden der hjemme er over for denne gang, og ferden får nå sørover.
Her er et strå jeg fotograferte i går. Noen ganger er det fint å ta av litt ;)

SALSNES

Mo gård og Salvatnet i bakgrunnen

Hjemme til jul! Ah, det er fantastisk deilig!! Tiden nytes til det fulle med fæmilin, venner, foto og Salsnes. Jeg er hjembygdspatriot, og synes det er utrolig godt å bare være her, og ut med naturen vi har. Nå syntes jeg det var på tide å vise litt av bygda jeg kommer fra.


Der nede ligger Salsnes kro


Utsikt mot Rørvik og Abelvær. Folla til venstre.

I jula har skiføret vært knall, men fotograferinga har blitt satt litt til siden for familiære syssler. Men noe er det jo blitt både mellom og under snøbygene!





Godt nyttår forresten!

GO´JUL !

ENDELIG FERIE!

Nå er siste eksamen unnagjort, og juleferien et et deilig faktum. Nå gleder jeg meg ufattelig mye til å komme hjem til Salsnes for å nyte jula med familie, venner, fotoapparat, glitter og stas!


HURRA!!!

GRØFTFOTO

Eksamen nr. to av fire er levert, snøen ligger enda, bloggen har fått ny shvung og snart er det jaggu jul igjen! Du verden.

Bildet er tatt under en av mine tegneeksamenspauser denne uka. Jeg beklager til det gamle ekteparet på søndagspromenad som ble fra seg av redsel av å se en urørlig kropp ligge i grøfta i 15 minus.

Men det var jo bare en sliten student som trengte en naturlig pause på et naturlig sted, og som holdt pusten i frykt for å ødelegge motivet sitt... Fint at dere spurte om dere kunne ringe 113 før det skjedde !



PS: om jeg hadde hørt at gamlisene kom gående hadde jeg såklart gjort dem oppmerksom på at jeg lå der...



:)

SNØKRYSTALLER

En ettermiddag kom jeg hjem fra skolen, sliten etter intens jobbing med tegneeksamen, og forberedt på en lang kveld. Det var kaldt, og det var den siste streif av sol for dagen. På tross av litt å gjøre, kunne jeg ikke la meg overse dette. Da ullklærne hastig var plassert rakk jeg akkurat det siste sollyset.

Sånt gjør godt.

Utom døra.

Nå for tiden er dagene mine er preget av eksamener, og jeg får lite tid til å fotografere så meget som jeg virkelig vil. Men i dag tidlig rakk jeg jaggu 22 bilder utenfor ytterdøra før jeg angrep skoleveien, med pudder til knes på visse etapper.

Her er tre av bildene som ble til.




I morgen starter en syv dager lang tegneeksamen. God jul sier jeg bare... (det er en grunn til at jeg fotograferer, uten å si mer om den saken)

fargerike lyspunkt

"LIVSKOMPOSISJON"

Nå: harmoni og balanse...





Jeg er så avhengig av å fotografere, at om jeg ikke fotograferer, får jeg ikke lest, og får jeg ikke lest, da må jeg fotografere. Så da fotograferer jeg, så kanskje får jeg lest...

DAGENS.

Våt snø er snø det óg...

Vinteren i Finnmark

Selv om det er sommer, kan jeg ikke la være å se på bilder fra vinteren, og tenke tilbake på oppleverlser med hundene, min kjære, lyset og fargene. Det var en nydelig vinter.

(Sangen er Stirdon av Niko Valkeapää).

kjølige vandring.

Det er dette som er meg; ett av mine yndlingsmotiv. Det føltes så godt å finne en slik krabat i snøen her oppi Vadsø, jeg blir litt glad. I tillegg er det veldig, veldig lenge siden siste sådan møte. -Også synes jeg at det er så nydelig fascinerende å oppleve en slik kontast, som faktisk er temmeli normal. Bare man ser etter...

Stjerner.

Finnmarksløpet 500km er over, og jeg har vært handler. Jeg er sliten, og skulle gjerne ønske jeg hadde mer overskudd til å fotografere under løpet. Men slik er det ikke når man er handler... Men noen stjerner fikk jeg da sett.

SNØFALL

preger bakken... Og ikke bare bakken. Snøen ligger som beskyttende lokk over de varme høstbladene nå, og det er som at alt ligger stille. Skogen, lufta og verden. Min verden. Men etter det øyeblikket og den tanken, er lufta full av snø, og både den og verden rører seg i et enormt mylder. Alt kan snu så fort, men snøen er like vakker enten den ligger stille på et blad, eller er i et fall fra himmelen...


Før jeg får fokuserert, møter øynene først dette landskapet av dugg på ruta mi...


-Så ser jeg snøen!


Vel, jeg så vel den før duggdråpene. Man ser vel oftest detaljene etter utsikta!?


Og så var det i går... Da var det kun frost, noe som er enormt i seg selv.


Og om man fokuserer riktig, kommer det fram mye i det uklare.