Noe av det beste med våren er å legge seg ned i gresset å flørte med blåveisa. Den er jo så fin den blå blomsten, og å erte den litt med tekniske herligheter som Rodenstock hjelper på resultatet...
I starten står den der med ryggen mot meg, mens
den overlegent kjenner på vårkveldens siste solstråler.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgorW2dWDgjvjhQIM4z9TihR7-TPHc3q1aMXdIb-rrco91Q9i_RXQd1gObLzM-y5QNlkkwIWFLL8Qu7AFt9E85eX32IFflZ3V8CHAb3-_NMqwKA5FpZ07_x-zdVtxJBqaNYwKKPsaNm6PC8/s1600/ingebj%25C3%25B8rg+fyrileiv+guldvik+2.jpg)
Jeg går forsiktig fram, og hilser
på den fra siden. Vi står der side om side og nyter solen sammen.
Snart får jeg innpass og det flyter ut i diffuse bilder og fargerike spenninger.