skip to main |
skip to sidebar
Jeg vil herved ønske alle som er innom bloggen en riktig så snasen og god jul!
Nå skytes jula inn for i år, og jeg håper at dere alle sammen vil få det både kjekt og trivelig. Her på Salsnes kan det rapporteres om snø og stjerneklar himmel, og jeg ser fram til ei hyggelig tid med Roy, familie og venner.
Det var ikke mye langvarig lys denne søndag nr. 3 i advent. Men likevell var det et nydelig lys; blått og orange, med noen deilige overganger fra den lyse dalen og opp mot de blå fjella. Er det lys som treffer, så er iallefall dette i kategorien treffende. Definitivt godsaker.
De seks huskyene drar sleden i en fart som viser til deres utrolige fysiske form og styrke. Jeg holder meg fast, og suser i en behagelig fart oppover fjellet. Jeg sparker meg varm, og jeg ser naturen som jeg er så glad i, kjæresten min som kjører like foran meg, og er egentlig ganske fornøyd med tilværelsen...
Når man står slik har man virkelig tid til å tenke. Jeg observerer hundene, hvordan de går og oppfører seg i spannet. Aller mest klarer jeg ikke å la være å tenke på alle bildene jeg kunne ha tatt fordi jeg synes at det er en så deilig dag. Men det er småkjølig. 2o minus, litt vind og for svære votter til å håndtere knapper og stativ. Så her er det kun noen raske bilder, fotografert med nakne hender, som slenges ut.
Nå mens jeg venter på snøen, og at vinteren skal bli lysere, vender jeg stadig mot arkivet i håp om å finne noe "nytt". Det er som en liten oppdagelsesferd, litt spennende, og litt oppfriskende.
I dag var jeg innom to mapper. Jeg har nok ikke så mange bilder liggende som de fleste andre fotograferende har. Det er nok hovedsaklig disse to grunnenes årsak: jeg har ikke så mye plass på macen til å fylle opp med mange bilder, og jeg fotograferer ikke dyr. Jeg har jo eksterne, men det er liksom noe eget ved å ha bildene på maskina. -Selv om den er døende og kortslutter stadig...
Uansett: i dag kom jeg borti to bilder jeg er litt usikker på. Det ene nytt av dagens oppdagelse, det andre ligger og ulmer. Begge er tatt i vinter, og ingen er vist før.
Høstens beste bilde ifølge meg selv.Desember er her, og dagene flyter over hverandre nå når jeg har juleferie. -Slik er det å være friluftslivstudent tenker jeg, og kommer plutselig på at den eneste pensumboka jeg har er Villmarksboka til Monsen. Jaja, Arne Næss og Zappfe inngår også. Det går litt i surr, og jeg vet knapt hvilke dag det er. Det minner meg om sommerferien da jeg var lita. Jeg trengte ikke å vite hvilke dag det var da heller... Tid er kun tall for tida.
Det er en kullsvart desember med regn, vind og sørpe. Jeg lever i min første skikkelige mørketid, og det blir smalt med fotografering på slike dager. Jeg var ut en tur med kamera i går, men nei farrken. Skumringa og mørket gjør at jeg ikke riktig ser motivene, og vinden slenger muntert sine sluddpisker i ansiktet på meg. Jeg er egentlig ikke så glad i slike fototørker, men jeg trøster meg med at jeg lader opp til vintersessongen hvor det virkelig skal produseres bilder!
Med det i tankene ser jeg tilbake, som jeg så ofte gjør, til det som er blitt fotografert i år. Det er jo blitt et par tre fir gode bilder. -Og seieren i National Geographic lever jeg godt og lenge på. Det var virkelig stort for meg! Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så bra, og glemte derfor hele greia til jeg plutselig fikk et elektronisk brev. Det får vel stå som årets høydepunkt, nå på tampen av 2009. Nå ser jeg fram til jul og gjensyn med sola. Jeg burde hatt en advenstkalender så jeg visste hvilke dag jeg er på... :)
