Furua er både lekker og fotogen, ung som gammel og tynn som svær. Jeg har sett en undersøkelse som viser at menneskerasen blir mer glad av å se et stort tre enn et lite. -Og et digert tre er virkelig en skikkelig lykkepille mot for en simpel ulevende skulptur. Jo større treet er, jo mer glad skal man visstnok bli...
Her er noen furuer som sto så fint i solnegangen på Komsa her om dagen. Jeg blir glad av å se ei lita furu også jeg. De tåler ikke stort, men sannelig kommer de seg gjennom vinter´n de også.
-Så er det noen som mener man blir glade av å klemme et tre :) (foto: Roy Ugseth)
:-) hehehe. Skogens lykkepille- jo større desto bedre ;-) Morsomt.
SvarSlettHahaha, ja, du misforsto meg rett :P Nåja.
SvarSlettDette er definitivt løkk ænn hæppiness! Synes bildet av den lille furua nesten var litt ubehagelig for jeg klarer i hvert fall ikke skjønne hvor stor eller liten treet faktisk er! Men jeg liker det veldig godt. Noe jeg absolutt kunne hatt på veggen.
SvarSlettOgså har du så bra smil på det nederste bildet. Et skogssmil :)
-Elisabeth med sjøsmilet
Ja, du kan få sagt det du, Ella ;) Løkk ænn hæppiness. Lissfurua er veldig lita... Du ser det kanskje på hvordan stammen og tettheten mellom furubusk/greinene er!? Uansett: bilder uten klare proporsjoner er litt ekle ja, enighet der.
SvarSlettHihi, såklart smiler jeg på det nederste bildet! Både furua og fotografen er verdt å smile for! ;)
TAKK!
Furu er skogens poetiske tre. Vi har et fantastisk eksemplar på hyttehaugen, noen hundre år gammelt.
SvarSlettMenneskene er litt forskjellig i størrelse,) Mine unger hadde da de var små, et større forhold til små tre enn store. Kanskje de var litt spesielle, nå driver de klatring i vegg og fjell. Måtte øke på litt der:)
Tre er uannsett flotte:)))