LYSET I ISEN.

 I isen er der uendelig med motiver. Det myldrer! -med andre ord. Den eneste haken er at du må se dem... -Og i tillegg i dette tilfellet: du må kjenne ditt objektiv for å se hvordan motivet "oppfører" seg i visse situasjoner, vinkler og instillinger. Når du da får det som du vil, er det jo såklart fryktelig artig!


Disse tre bildene ble til i går, da jeg nærmest i ekstase lå langflat på liggunderlaget jeg hadde slengt ut på den våte vårisen. Det er deilig å koble ut studiet noen dager, til ære for Fotografiet.
 

FARGELAGT.

 Det er en fornøyelse å være hjemme på vinter(vår)ferie.

FRA HAVET.

Selv om det hører til sjeldenheneten, hender det fra tid til annen at jeg fotograferer noe så fantastisk som en fugl. Definisjonen av sjeldenhet kan i dette tilfellet være så meget som fire-fem-seks ganger i året (-med forbehold om økende hyppighet fra nå av). Resten av den aktive fototiden bruker jeg på å krype, kravle og luske, da på jakt etter det lille i det store og farger og former i det små. 

Denne lekre måka er fotografert i Altafjorden på en nydelig kajakktur i fjor vår. Så får det komme fram i kveld igjen, og det er jo hyggelig for den. Jeg håper den fortsatt svever et sted i Altafjorden, med iver etter den nye vår.

HUNDEBLIKK.

-Er øyeblikk det óg.

Drøm..

Det har vært en tilsynelatende lite innholdsrik dag,
og da går det an å nytte tida med å drømme seg bort litt...

Her dagdrømmes ofte.

ISFARGER!

Dagens fotoekspidisjon gikk til de to istappene jeg vet av her i Drammen. Jeg har vært der en gang før, og nå håpa jeg at alle tre hang like stor og hel som for fjorten dager siden. Men med tidens løp var det kun én og en stubb igjen. Det holdt.

EN GOD DAG.

Ha en god dag!
Det er ingenting å spekulere på.

YTTERSTE POL

Midnattsol på Svalbard er umulig å beskrive... Men har du opplevd den, da vet du.

I april måned er det tre år siden jeg var på Svalbard. Tida har gått veldig fort, og lengselen etter det magiske land slipper ikke taket. Den gang var jeg på tur og jobba, så jeg fotograferte altfor lite. Så jeg må jo tilbake å få gjort noe med det... En gang.





Det er ikke så lett å beskrive en slik lengsel som ikke slipper taket.
Men jeg synes kari Bremnes sier det best:

Æ kom te det magiske landet
som ligg ved den ytterste pol
Med stort og uslokkelig mørke
og lie som flamme i sol
Æ ser mæ tebake på livet
æ har ikkje sett det så klart:
Æ følgte bestandig en lengsel
æ hadde et lysandes kart

Æ møtte dæ tidlig på veien
vi fikk ikkje lenge ilag
Æ stod med to gutta på armen
det snudde den svartaste dag
Æ hadde et arbeid å passe
æ va både enke og mor
Æ hørte en fangstmann fortelle
Da kjente æ suget mot nord

Æ veit å håndtere et våpen
æ kan felle en bjørn hvess æ må
Æ lærte å røkte terrenget
æ lærte å fangste og flå
De vintran vi hadde på Svalbard
ingenting tok mæ så sterkt
En rein og urokkelig verden
livet så nakent og nært

Æ kan ikkje forklare min lengsel
æ veit bare at den va sann
Æ hadde det kartet som lyste
og viste en vei og et land
Æ følgte mitt nordvendte hjerte
og nådde den ytterste pol
Æ kom tel det djupaste mørket
Æ kom tel ei flammandes sol

(søk på Ytterste pol på spotify)


En skikkelig gladgutt. Det liker vi!

ENERGI.

Tja, hva skal man si...

ISFASCINERT!

Idag har jeg hatt en særs spennende fotodag...

ARKIVDRYSS.

Noen ganger er det fint å se tilbake å se om jeg ser det jeg ikke så før.
Den gang.

VANG I VALDRES!

Søstra mi gjorde det fornuftig i å finne seg en odelsgut fra Vang i Valdres! For når lissøstra ikke var riktig rede for å sette i gang med et nytt studieår enda, var det ingenting i veien for å dra en tur til denne nydelige fjellbygda.









Håper ikke det blir lenge til neste gang, søster!

Grå dag fotos.

Dette er bilder uten noe spesiell historie. De ble til på en dag der det ikke skjedde noe spesielt, og været var grått og tungt. Det nærmet seg den uvillige slutten av juleferien, og dagen bar et preg av uvillig venting.

Å komme seg ut å nyte sjølufta gir en deilig følelse, samtidig som jeg allerede savna å fotografere på hjemstedet mitt. Bildene bærer kanskje sitt preg av det.

Et strå.

Tiden der hjemme er over for denne gang, og ferden får nå sørover.
Her er et strå jeg fotograferte i går. Noen ganger er det fint å ta av litt ;)

SALSNES

Mo gård og Salvatnet i bakgrunnen

Hjemme til jul! Ah, det er fantastisk deilig!! Tiden nytes til det fulle med fæmilin, venner, foto og Salsnes. Jeg er hjembygdspatriot, og synes det er utrolig godt å bare være her, og ut med naturen vi har. Nå syntes jeg det var på tide å vise litt av bygda jeg kommer fra.


Der nede ligger Salsnes kro


Utsikt mot Rørvik og Abelvær. Folla til venstre.

I jula har skiføret vært knall, men fotograferinga har blitt satt litt til siden for familiære syssler. Men noe er det jo blitt både mellom og under snøbygene!





Godt nyttår forresten!