ALASKA !

Etter snart tre uker i Alaskas bush, er det nå tid for en kjapp rapportering fra herlighetene. Jeg er på besøk hos min venn Henrik som har en fiskecamp her ved Talkeetna. Stedet ligger omtrent to timer fra Anchorage, og en halvtime med båt fra idylliske "Dovntown Talkeetna".  Her skal jeg tilbringe hele sommeren, og det er jeg sabla glad for, for et bedre sted å "levva live"på denne måten har jeg knapt vært borti. Dette er rett og slett fantastisk!

Tom og Sigve i fiskemodus

Helt greit å feriere her en sommer...

Kjetil med lekker fangst!

I løpet av de ukene jeg har vært her inni bushen, har jeg møtt utrolig mange hyggelige mennesker som har hatt store planer om å catche the king, og mange av dem har såklart lyktes. Selv har jeg ikke fått store fisken, men jeg hadde en diger en på kroken for noen dager siden. Vannet her er krystallklart og man ser laksen godt. Å fiske er derfor noe helt spesielt, og utrolig artig! Jeg sto utti elva og kasta etter en sværing jeg hadde sett meg ut. Adrenalinet begynte å pumpe allerede da jeg så den sikta seg inn på spinneren (en knallgul blue fox), og sannelig bet den til også! Vanligvis må man kaste slik at spinner/sluk blir servert i kjeften, og det bare er for den å rykke til. Men denne karen ville altså ha "godbiten". Dæven! -Så gøy!! Det ble en het kamp, og jeg sloss med kongelaksen i omtrent 15 minutter før snøret røk… Skuffelsen var stor, men jeg fikk sannelig kjørt meg, og opplevelsen henger igjen som et av de store gledespunktene. Det var rett og slett rått å kjenne naturkreftene på denne måten. Laksen ble anslått til en femtenkilos, og de største kan bli hele 40 kilo…

Kongelaks! -Utrolig gøy å fiske etter disse kubbene når man ser de så klart!

Åsmund og gutta in æksjn!

I tillegg til laksen jeg sloss med, har jeg også hatt andre napp her. Det var en sen sommerkveld, like før dagens fiskeslutt, at jeg tok noen kast i elva. Da jeg sto der og sveiva inn ett av de utallige tomkast, satt sluken seg fast i nok en sabla stein. Det forekom noen ganger. Jeg var ikke så blid i maska, og satte i gang en redningsaksjon mellom meg, stang og snøre for å berge sluken. I kampens hete kom guiden Mark løpende mot meg, og det var ikke akkurat lavmælte ord som ble uttalt; "Its a beaver, its a beaver!!". Da jeg kikka opp så jeg at jeg sveiva inn en bever! Jeg ble såklart lettere vill, og visste ikke riktig hvordan jeg skulle håndtere fangsten. Da jeg hadde fått bever´n noen meter unna land mista jeg den, noe som kanskje er like så greit. Det er flere vitner i saken, men desverre ingen bilder, og heldigvis ingen film…

Mark i solnedgang

Jeg er altså i Alaska. Mange ganger må jeg ta tak i meg selv for å minne meg på at dette ikke er en drøm, selv om det føles slik. Dyrelivet er enormt, og jeg har bare hørt  og sett en liten del av det. Det er ekorn over alt, laksen er enorm, white headed- og kongeørn  er her omtrent daglig og ei natt  da jeg sov hørte jeg ulvene ule. Selv om jeg ikke riktig fikk det med meg, så satt en av gjestene her og hørte på den rett utenfor rommet mitt. -Og med vinduet på vidt gap måtte jeg jo ha hørt de… 

Kveldene blir gjerne tilbringt rundt b

Og ja!, Så var det jo denne bjørnen da. Jeg har gått rundt håpefull omtrent hver dag med det ønsket om at det snart tasser en bjørn innom på en liten visitas. Da det hadde gått omtrent ei uke, sto jeg på trappa og kikka inn i skogen. Jeg så noe som var usedvanlig svart, men det sto så stille at jeg strøk ut alternativet bjørn (som sto øverst på ønskelista), og konkluderte med at det var en jordhaug. Jeg rusla ut for å tømme søpla, og like etter kom en av gjestene mot meg i ekstase; "Så du bjørnen, så du bjørnen?". -Da hadde det altså vært en svartbjørn jeg sto å kikka på. En uke senere, denne gang på formiddagen, var vi samla rundt filétbordet nede ved elva for å nyte synet av Carries imponerende arbeid med en svær konge og en kniv. Plutselig hørte vi en merkelig blanding av amerikansk og norsk rophvisking; "bear! BJØRN!! kom! Hysj! Run!" med en svært kommuniserende armbevegelse. Det var Henrik som gjerne ville at vi skulle få se ei diger svartbjørnfrøken som sto like bak hytta. Vi løp alle sammen opp til campen, og der sto hun fortsatt, på kloss hold, og med et undrende blikk mot alle ivrige fjes som beskuet skjønnheten. For et kick!! Og for en flaks jeg hadde, i og med at jeg hadde påmontert vidvinkelen, slik at jeg bare kunne konsentrere meg om bjørnen, og slippe å tenke på å få noen bilder av den… Det var en fantastisk opplevelse, og jeg var skjelven i kroppen noen minutter etterpå. Vi sto og kikka på hverandre ganske lenge, før hun vendte rompa til og smatt inn i skogen på ett sekund, uten forvarsel. Fy flate!! Nå når kongelakssesongen begynner å gå over vil det bare kommer mer og mer bjørn. Det er utrolig å tenke på at dette er blitt "hverdagsspenning", ja, det er rett og slett dagligdags å være obs på at det står en luring bak hytteveggen, eller kanskje til og med under hytta. Fint at det er noen sprekker i guvet her og der, slik at jeg kanskje kan se ned på den (Neida, mamma, jeg overdriver bare litt  ;-) ).

Mount McKinley (6 194 moh) står som en enorm skygge i det fjerne

Solregn og en fisker på vei til båten.

Thomas og kveldsfiske.

NYDELIG!

Fram til nå har jeg stort sett bare vært her i campen. Men i går var vi en gjeng som vadet omtrent fire kilometer oppover elva for å fiske ørret, og det var nydelig. Å se nye områder her er ganske ålreit… Da vi hadde gått to-tre krysninger over elva, måtte vi opp i den tetteste ormegress- og småbuskbushen hvor vi ikke kunne se over gresset da det var så høyt. Etter å ha gått en stund kjente vi denne stramme lukta… "Can you smell that? Its a bear. We´ll better get out of here now!" kom det fra en lettere anspent Mark. Like etter var hele gjengen midt i elva. Mark kunne fortelle at vi var nærmere bjørnen enn hva vi ville vite når lukta ble så stram… Vi var bevæpnet med et par-tre pepperspray, en pistol, i tillegg til at Carrie bærer ei bjelle som klirrer lett. Lengre oppi elva kunne vi se fine bjørnespor langs bredden. -Og vi fikk såklart mange nydelige regnbueørrett.

Til og med himmelen virker svær i Alaska...

Jeg føler meg utrolig priviligert som kan se denne hver dag...

Jørn Inge (til høyre) tok denne ukas konge! Her med Hans Christian.

Dagene flyr, men jeg har fortsatt over en måned igjen av dette eventyret. Alaska anbefales på det heiteste!!! Hilsen Ingebjørg, for øyeblikket i Fairbanks. (Beklager et noe rotete innlegg).