På en slik mørk dag som i dag er det godt å slappe av med kaffe, sjokolade og noen fotografiske minner. Jeg er langt her oppe i nord, og venter på tett snøfall hver dag. Men snøen kommer ikke slik jeg ønsker, og istede for den hvite bakken jeg så inderlig ser for meg, sluker nå landskapet alt som er igjen av lys.
Derfor viser jeg en snøkrystall fra i vinter. Et snart ett år gammelt bilde fra da det grodde frostkrystaller på lua mi. Da det var så kaldt at det speika på kamera, og jeg ikke ville at mørket skulle komme å strø over alle millioner motiv jeg hadde liggende foran meg. Ned mot bekken var krystallpopulasjonen tettest, og da jeg lå og fotograferte måtte jeg holde pusten for å ikke skade motivet. Stødighet.
Krystallene varte kun en dag, og de knitret og sang. -Så skulle det gå ett år til neste gang slike store vokser opp i kulda...
nydelig bilde :) fin bruk av dof og blåfargen er så krisp og fresh :)
SvarSlettVinteren virker så mild og ufarlig når du kommer med sånne bilder. Alle minner og spente følelser om mørket forsvinner og det er bare å glede seg til det begynner å lave ned :)
SvarSlettTakk takk! Ah, herlig at du får sånne følelser av bildet Elisabeth! De lyse vintermorgenene (/formiddagene...;) er nydelige. Gleder meg!
SvarSlettHei Ingebjørg!
SvarSlettEt nydelig minimalistisk vintemotiv som bare oser av julestemning:-)
mvh Ronny