FOREDRAG I HARSTAD

Til folket i nord: fredag 31. januar kommer jeg til Harstad

for å vise en fotografisk reise gjennom årstidene og de små landskap.

Foredraget er tidligere vist på Sveriges største naturfotofestival.

Velkommen!:-)

ISFANTASTI

Forleden dag var Lars Andreas Dybvik og jeg på islagt 

vann for å fotografere. Der var vi ikke alene...

Jeg hadde hørt at det var gode forhold utpå stålisen, men 

jeg hadde ikke sett for meg både hvalsafari, spøkelser

og hundrevis av ville blikk. Dybviks fotosafari ga virkelig uttelling!

Hey! Jeg kom visst litt brått på her...

Det er ikke nok med å bli satt ut av en slik forfjamset kar,

men alle øynene i isen blir man jo nesten nervøs av... 

Jeg blir så nyskjerrig på hva de ser på!

Noen er tydelig overrasket,

mens andre er mer skeptiske...

 Isen er virkelig full av rariteter! Og når solen tar kveld, 

og skyggene strekker seg lengre enn langt, da suser det

jaggu spøkelser gjennom isen også...

 

  Takk for en fin tur i fantasiverden.

BARFROST

 Det blåser en iskald vind over landet. 

Normalt ville vi ha sett små virvelvinder med snø fyke over

de åpne landskapene, men i stede suser det sand og blader forbi. 

Det er barfrost. -Og stålis med sporadiske solstreif!

Men, jeg elsker det! Samtidig som jeg hater

at det ikker er snø. Kontrastene river i meg, 

og jeg kan ikke annet enn å gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg har jo tross alt investert i nytt utstyr etter at Tamron 90mm ble slitt ut. Nå er det Canon 100mm 2.8 som skal få kjøre seg. 

Gleder meg til å bli kjent med det, snø eller ei. 

Så lenge ikke blåser over isen.

VINTERLYSET

Det har vært hett i Trøndelag den siste tiden. Det har vært

som en kald sommerkveld hvor buskene har slått til med

fuglekvitter i morgentimene. Absurd. Og veldig kontrastfylt

når det brått skifter fra ni hete til ti blå...

Men med de ti blå kom også sollyset for fullt. 

For meg blir det nesten ikke bedre

enn sol, speik, is og vann på fotofronten.

01 / 2014

 Nytt år - nye fotomuligheter.

Det lyder godt !

Tjue fjorten sparkes herved i gang

med et av de siste bildene jeg tok i tjue tretten.

Vel møtt til mer framover.

:)

GOD JUL

Jeg understreker denne julehilsenen med en serie 

snøkledde småtrær. Takk for i år til alle som følger bildene mine. 

Jeg setter stor pris på at dere ser innom :-)

RODENSTOCK

Fra tid til annen slipper jeg noen fotografiske hemninger og slenger meg i snøen med Rodenstocken. -Dette underfundige objektivet som ikke overlater noe til automatiske styringer.

Alt er en lek, samtidig som det er ramme alvor.

Ikke noe annet objektiv jeg kjenner til gir større teknisk utfordring eller krav om kjennskap, enn hva denne glassklumpen gjør.

Resultatene krever mye, både fra fotograf og betrakter. 

Det skal ikke være enkelt å treffe hver gang.  

-Desto gøyere er det når det skjer.

GULLDRYSS

Motlyset farger snøen gull.

 

Det er en trøst i hålka, å se

hvor varm skogen er når den glitrer. 

For vinteren viste varme.

Det varte helt til mildværet kom.

STORM

Stormen kom ikke plutselig til Nord-Trøndelag forrige uke. 

Den hadde et forspill.

Vi pustet inn den ramsalte lufta i flere dager. Havet kokte med hvite bårer og oppvrimlet saltvannståke (rokkgala, lokalt). Sjøvann ble kastet over land, og saltpartikler ble ført gjennom lufta til de lå som et grått dekke på vinduer på flere kilometers avstand.

Det var en dag med skiftene vær av Trøndersk uforutsigbarhet og kvalitet. Det var den type vær som i det ene øyeblikk pisker hardt mot skuldre og lår, mens du i mørket strever for å holde ansiktet beskyttet under slagene fra haglebygen. Plutselig stopper uværet, og når jeg snur meg mot vinden igjen, er det sollys, som om det er en ny dag. Det eneste som binder alt sammen er vinden og bølgene. 

 Lyset gir en ekstra varme slike dager. 

Det er intenst, kontrastfyllt og levende. 

Det gir livskvalitet.

Det er ikke annet å gjøre enn å slå ut håret

og leve med.

:)

VÅRGÅRDA

 Jeg tror det er fem år siden jeg hørte om Vårgårda for første gang. Jeg hørte det skulle være stort. En av de største naturfotohappenings i Norden. Det var der de virkelig store gutta viste bildene sine. I helga sto jeg på scenen selv, og ja! Det var stort.

  "Ett år med blender 2.8"

Når man ikke fotograferer noe tematisk eller konkret, er det

viktig å finne et konsept som gir betrakteren helhet og forståelse.

Bildene kan være så abstrakte de vil, men opplevelsen bør

være kontrollert. Jeg tok med publikum på en reise i mine

uttrykk gjennom et års syklus. Det funka.

Av 13 foredragsholdere, var vi tre fra Norge. Ole Jørgen Liodden og Dag Røttereng holdt sine foredrag på et nivå jeg virkelig ser opp til. De kan ikke bare å fotografere, men de formidler og inspirerer også.

-Og se så hyggelig vi hadde det etterpå! 

En begivenhet som Vårgårda er ikke bare å se bilder, men det er også å møte hverandre, å se ansiktene på alle som står bak bildene vi har sett. Det var blant annet stor stas å møte mange av de svenske bloggbekjente. Jeg gleder meg allerede til neste gang.

Så, nå har jeg vært i både Danmark og Sverige og holdt foredrag. 

Jeg føler meg klar for Norge også. Hold av 21.-23. mars for

Norsk Naturfotofestival !

 :)

Foto: Gunther Dippe, Ole Morten Melgård, Einar Hauge og Ole Morten Melgård.

FØRSTE SKI -OG VINTERFOTOTUR

Snø! Jeg husker den følelsen så godt fra barndommen; følelsen som kom da jeg sto opp, så ut vinduet og fyltes med glede, en enorm glede for den første snøen. Da jeg så mot fjellene hjemme i helgen kjente jeg den samme følelsen. Lysten til å leke meldte seg.

Overlevelsesstrategi! #Elgjakt.

Snøen lå i fjellene, og det var ingen tid å miste. Jeg nærmest løp gjennom høsten som førtsatt preget skogen.

Høsten forsvinner gradvis for hver høydemeter. Og det går fort.

Fra fortsatt fargesprakende paletter til rødbrunt, hvitt og blått.

Sesongens første skitur er fortsatt den første,

selv om det er med én ski! :-)

Det var ikke akkurat nypreppa løyper i de namdalske fjell. Men, at det "lugga" litt er bare hyggelig på den første turen. Det gir liksom en spesiell nærkontakt med snøen jeg er så glad for... 10 sek. selvutløser holdt ikke for hverken balanse eller timing denne gang.

Etter lek kommer alvor... Fjellene forvandles raskt fra hvite, skarpe flater til vinterblå, iskalde skjønnheter som er vanskelig å forlate. Det er godt å ta det inn over seg, å ha tid til å nyte.  Mørket kommer fort.

På vei ned passerte jeg naturens kjærlighetserklæring.

Som i "takk for besøket, jeg er glad i deg óg". Garantert.

Turen gikk fort gjennom skogen på vei hjem!

:)