Hei! Nå har det snart gått fjorten dager av årets Alaskaeventyr, og det kjennes naturlig med en liten tilstandsrapport.
Det føles bare som noen dager siden jeg var her for et år siden, men denne gangen er mye annerledes. Dette er først og fremst fordi jeg har med meg nevøen min Even, noe som er utrolig hyggelig, men også fordi elven ble stengt for kongelaksfiske grunnet liten oppgang. Jeg hadde såklart klekt ut flere planer om å slå rekorden fra i fjor, som forøvrig var en bever, men istede er det blitt noe tørrtrening med tohånds´n… Det er blitt lite fisking så langt, men snart er det tid for både sockeye og mer ørretfiske!
I år er det også mer bjørn enn hva det var i området i fjor. -I allefall etter bæsjen å regne, noe som såklart er krydder i hverdagen! Rett som det er dukker det opp fersk avføring rundt hyttene, og vi har sett svartbjørn her et par ganger. Første gang satt vi rundt bålet da det knaka godt i buskene… Etter kort tid var hele campens befolkning samlet i en tett klynge 10-20 meter fra en svært nyskjerrig (/sulten) svartbjørn. Mellom oss sto den toårige vaktbikkja Miley, og blikket hennes gikk flittig fra bjørnen til oss, noe usikker på om hun levde opp til yrkestittel vakthund. -Det gjorde hun definitivt etter å ha bjeffa seg modig mot bjørnen, selv om det endte med at Henrik måtte jage den bort, løpende med et skarplydende triangel i hånda, og Miley etter seg igjen. Et syn å huske!
Even koser seg i elva!
-Det gjorde også Arild og Per Arne!
Utover sommeren vil vi nok se mer bjørn, men fram til nå har de bare luska rundt om natten. Dette er helt greit, selv om jeg aller helst vil ha de på trygt fotohold i dagslys. Vi nyter synet av den majestetiske hvithodeørna i mens, som også viser ser mer og mer for hver dag som går. Måker har vi også, mens ekorn er det lite av i år.
Etter hvert som ukene går, er grovplanen å dra en tur til Denali og Fairbanks. Det er utrolig fint å ha base her hos Henrik hvor vi tar livet som det faller seg. Med nesten seks uker er det deilig å slippe å stressturistisere seg over området! Når elva snart går ned blir det flere turer oppover elva, med både fiskestang og kamera. Så langt opp i elva er det svært lite folk, og sjangsen for å valse forbi en bjørn er stor. Men med gnist i blikket og adrenalinviberasjoner i lufta skal vi nok klare å skremme den ;-)
Til dere som allerede har vært her i år: takk for noen utrolig fine dager! Selv om ikke fisket var all verden, så var resten det!
