GOD JUL

Jeg understreker denne julehilsenen med en serie 

snøkledde småtrær. Takk for i år til alle som følger bildene mine. 

Jeg setter stor pris på at dere ser innom :-)

RODENSTOCK

Fra tid til annen slipper jeg noen fotografiske hemninger og slenger meg i snøen med Rodenstocken. -Dette underfundige objektivet som ikke overlater noe til automatiske styringer.

Alt er en lek, samtidig som det er ramme alvor.

Ikke noe annet objektiv jeg kjenner til gir større teknisk utfordring eller krav om kjennskap, enn hva denne glassklumpen gjør.

Resultatene krever mye, både fra fotograf og betrakter. 

Det skal ikke være enkelt å treffe hver gang.  

-Desto gøyere er det når det skjer.

GULLDRYSS

Motlyset farger snøen gull.

 

Det er en trøst i hålka, å se

hvor varm skogen er når den glitrer. 

For vinteren viste varme.

Det varte helt til mildværet kom.

STORM

Stormen kom ikke plutselig til Nord-Trøndelag forrige uke. 

Den hadde et forspill.

Vi pustet inn den ramsalte lufta i flere dager. Havet kokte med hvite bårer og oppvrimlet saltvannståke (rokkgala, lokalt). Sjøvann ble kastet over land, og saltpartikler ble ført gjennom lufta til de lå som et grått dekke på vinduer på flere kilometers avstand.

Det var en dag med skiftene vær av Trøndersk uforutsigbarhet og kvalitet. Det var den type vær som i det ene øyeblikk pisker hardt mot skuldre og lår, mens du i mørket strever for å holde ansiktet beskyttet under slagene fra haglebygen. Plutselig stopper uværet, og når jeg snur meg mot vinden igjen, er det sollys, som om det er en ny dag. Det eneste som binder alt sammen er vinden og bølgene. 

 Lyset gir en ekstra varme slike dager. 

Det er intenst, kontrastfyllt og levende. 

Det gir livskvalitet.

Det er ikke annet å gjøre enn å slå ut håret

og leve med.

:)

VÅRGÅRDA

 Jeg tror det er fem år siden jeg hørte om Vårgårda for første gang. Jeg hørte det skulle være stort. En av de største naturfotohappenings i Norden. Det var der de virkelig store gutta viste bildene sine. I helga sto jeg på scenen selv, og ja! Det var stort.

  "Ett år med blender 2.8"

Når man ikke fotograferer noe tematisk eller konkret, er det

viktig å finne et konsept som gir betrakteren helhet og forståelse.

Bildene kan være så abstrakte de vil, men opplevelsen bør

være kontrollert. Jeg tok med publikum på en reise i mine

uttrykk gjennom et års syklus. Det funka.

Av 13 foredragsholdere, var vi tre fra Norge. Ole Jørgen Liodden og Dag Røttereng holdt sine foredrag på et nivå jeg virkelig ser opp til. De kan ikke bare å fotografere, men de formidler og inspirerer også.

-Og se så hyggelig vi hadde det etterpå! 

En begivenhet som Vårgårda er ikke bare å se bilder, men det er også å møte hverandre, å se ansiktene på alle som står bak bildene vi har sett. Det var blant annet stor stas å møte mange av de svenske bloggbekjente. Jeg gleder meg allerede til neste gang.

Så, nå har jeg vært i både Danmark og Sverige og holdt foredrag. 

Jeg føler meg klar for Norge også. Hold av 21.-23. mars for

Norsk Naturfotofestival !

 :)

Foto: Gunther Dippe, Ole Morten Melgård, Einar Hauge og Ole Morten Melgård.

FØRSTE SKI -OG VINTERFOTOTUR

Snø! Jeg husker den følelsen så godt fra barndommen; følelsen som kom da jeg sto opp, så ut vinduet og fyltes med glede, en enorm glede for den første snøen. Da jeg så mot fjellene hjemme i helgen kjente jeg den samme følelsen. Lysten til å leke meldte seg.

Overlevelsesstrategi! #Elgjakt.

Snøen lå i fjellene, og det var ingen tid å miste. Jeg nærmest løp gjennom høsten som førtsatt preget skogen.

Høsten forsvinner gradvis for hver høydemeter. Og det går fort.

Fra fortsatt fargesprakende paletter til rødbrunt, hvitt og blått.

Sesongens første skitur er fortsatt den første,

selv om det er med én ski! :-)

Det var ikke akkurat nypreppa løyper i de namdalske fjell. Men, at det "lugga" litt er bare hyggelig på den første turen. Det gir liksom en spesiell nærkontakt med snøen jeg er så glad for... 10 sek. selvutløser holdt ikke for hverken balanse eller timing denne gang.

Etter lek kommer alvor... Fjellene forvandles raskt fra hvite, skarpe flater til vinterblå, iskalde skjønnheter som er vanskelig å forlate. Det er godt å ta det inn over seg, å ha tid til å nyte.  Mørket kommer fort.

På vei ned passerte jeg naturens kjærlighetserklæring.

Som i "takk for besøket, jeg er glad i deg óg". Garantert.

Turen gikk fort gjennom skogen på vei hjem!

:)

INTENS

Hele fjellsida lyser rødt. Intenst.

Bladene står duggvåte etter nattens temperaturfall, og sola,

sola får dem til å fremstå som noen glødelamper i morgenlyset.
Det gjelder å se bladene for farger, og ikke et kratt.

HØSTGLØD

Høsten gløder også i havet.

DANSK FOTOFESTIVAL

  Jeg vil herved takke arrangørene bak Dansk Fotofestival for en svært begivenhetsrik helg! Det var inspirerende foredrag, lekre utstillinger med god variasjon og ikke minst: nye bekjentskap. 

Selv holdt jeg mitt første foredrag utenfor Norge, noe som i seg selv ga nervene et lite puff. Trøndersk bokmål ble løsningen for å gjøre meg forstått i ord, noe som forøvrig gikk bedre enn forventet. Strategien med å si lite for bedre forståelse kan nå forkastes... 

Bilder fra nære landskap, lys, farge og form ble presentert gjennom et års syklus. Bildene fra foredraget er tatt av Jon Detlefsen. 

Etter festivalen hadde vi programmert en dag til fotografering. Soloppgangen ved den danske vestkysten ble en nydelig opplevelse, både for øyne og sjel... For et lys!

Havet var naturligvis den delen av landskapet som traff meg mest. Det vide luftrommet ga lyset en deilig harmonisk klang som symfonerte godt til lyden av bølgene. Lange lukkertider behandlet lanskapet med respekt, og roen og brutaliteten i bølgene sto i god kontrast. 

Norskefølget tok også en tur inn i bøkskogen... 

 -Der var det virkelig var nok rom til å føle seg liten... Det gir en spesiell følelse å gå blant så gamle, store og himmeldekkende løvtrær. Her var fotografisk landskap i alle retninger.

Vi var også så heldige å bli med Carsten Krog Pedersen på kronhjortsafari. I skumringa brølte det fra skogen, og snart kom en hel delegasjon hjort sigende ut fra mørket. Mens gutta var opptatt med å fotografere, observerte jeg i sidesynet en lys skikkelse som kom sigende mot oss. Da skyggen var 1-2 meter unna, tok den en brå sving, og jeg registrerte at det var en jordugle, eller mosehornugle, om du vil. Det var visstnok en sjeldenhet blant de danske klitene.

Mitt første fotografiske møte med Danmark ga mersmak! Takk for godt selskap, fine opplevelser og all inspirasjon! Her er morgenfuglene Erik Malm, Bjørn-Egil Brekke og Trym Norman Sannes. Jeg anbefaler å trykke på navnene for å se deres lekre arbeider.