RAMMET AV SNØEN

De siste dagene har jeg vært fra meg av frustrasjon over alle klagemeldinger over vinterens ankomst fra nord til sør. "Er du rammet av snøen?" spør VG, som om det skulle være den reneste naturkatastrofen... Nei, desverre. -Ikke før i går. Og her er resultatet over hvordan det gikk.

 

Etter en formiddags fotografering, begynte det naturligvis å bli mørkt i disse nye vintertider. Jeg så meg fornøyd med å ha opptredd som både fuglefotograf, landskapsfotograf og kreativ abstraheringsfotograf. Etter å  ha krysset et smeltende ferskt rådyrspor var jeg nær ved å bli dyrefotograf også, men det skjedde ikke. 

 

Jeg tok en brå vending fra stien, og gikk inn i skogen, som forøvrig luta veldig godt. Da jeg etter litt befant meg i skogens utkant, og var nær ved å komme inn på snart preppklar lysløype, bråstoppa jeg. Dette var en slik bråstopp du får når du holder på å få et spindelvev klistra i trynet, og du tror den fete edderkoppen vil møte deg med alt annet enn et kyss. Faktisk så bråstoppa jeg og rygga i ett, noe som gir en fin bevegelse i nakken. Rett foran meg dingla det nemlig ÉN snøkrystall fra en spindeltråd! Med små vindpust, skumring, f2,8, uten stativ, et motiv i litt over øyehøyde, og nakkekink etter bråstopprygg, holdt jeg pusten som aldri før. Årets første juleglitter ble jaggu foreviget!

Slik ble jeg rammet av snøen.