skip to main |
skip to sidebar
Akk hvor sommeren går hurtig. Snart er den forbi, og høsten
åpner opp for en ny tid. Ja, for sommeren går virkelig fort unna.
Stopp opp, husk det, og nyt det som er igjen av dens hærlige dager.
Jeg venter i spenning på det som vil komme med høsten.
For ikke bare våren er en ny start.
Jeg tassa barføtt inn i skogen i dag.
Innstilt på morgendugg.

Kvelden før disse bildene ble til, hadde vi kjærestepar dorga innover nesten hele Salvatnet. Det var en frisk og kjølig sommerkveld, og båten var lastet med to hunder, i tillegg til det nødvendigste for en overnatting. Omsider kom det til fire knallrøde lekkerfisker. Den ene hunden lå og sov i båten, mens den aldre boltra seg smånervøst i fanget på yndlingsmennesket sitt. Da vi omsider kom til land, ble det bål, rødvin og en deilig ørrettmiddag på stranda. Det sier seg vel selv at det var en vannvittig fin, og knallidyllisk kveld!
Dette lilla stået må være et av de fineste stråene jeg har vært vitne til.Da sola snart sto opp la vi oss i teltet. Noen timer senere våkna vi av sola som lokka oss ut i den nydelige sommermorgenen. Gresset var fortsatt duggvått, og mens Roy ordna frokost på bålet, lå jeg i gresset og fotograferte.
Morgendugg - et av naturens vakreste smykkeskrin! -Og et av mine yndlingsmotiv.Jeg synes bildene gir meg mer, når opplevelsen rundt dem bærer noe ekstra...
Selv om det er sommer, kan jeg ikke la være å se på bilder fra vinteren, og tenke tilbake på oppleverlser med hundene, min kjære, lyset og fargene. Det var en nydelig vinter.
(Sangen er Stirdon av Niko Valkeapää).
-Er blant annet at jeg skal studere visuell kommunikasjon i Drammen! Nyheten kom sigende via det elektroniske postsystemet på denne varme sommerdag, og feiringa ble fotografisk storproduksjon i både hage og dam.
Mens disse bildene ble til i natten som er forbi.
Tenk at jeg skal bli bydame.

Jeg ble en gang kalt naturromantiker.
Joda. Den traff den...
:)

Jeg er svært kjær disse motiv.

Forbi skogen den døde og grå.

Jeg vil herved melde om at jeg nå er i feriemodus, så dermed blir det ikke så mye blogging av naturlige årsaker. Jeg er nok på fjellet, fisker, vandrer og fotograferer litt...
Havet er ikke bare stort, rått og uendelig. Om man ser,
kan man se det lite, forsiktig og nesten usynlig...
Jeg drar til sjøs. Helt til torsdag. Det blir nok fint å duppe i en kajakk i fem dager, ligge under midnattsola,
og nyte tilværelsen på en holme i Porsangerfjorden...
-Selv om det er meldt litt regn.
Dette er min siste tur i Finnmark.
For nå.