HØSTFJELL.

Endelig hjemme igjen! Etter en knapp (/kjapp) måned i Drammen fant jeg det nødvendig med en tur hjem. -Det er jo tross alt tre måneder siden sist, og familie og fjell venta på besøk. Jeg synes derfor det var fornuftig med ei "studieuke". Det er også lenge siden jeg har vært i fjellet nå, så idag har jeg altså vært fornuftig og tatt meg en aldri så liten studietur. Visuelle elementer er jo en stor del av mitt fag...


Lykke!

Det er ganske greit å besøke fjellet når det er kledd i en slik drakt.

(bildet er sammensatt av tre bilder)

 Flaks for denne gjengen at jeg ikke jakter! Hyggelig å treffe dem var det jo uansett. Lenge siden sist.

 

  

Jeg har nesten ikke fotografert på nært hold i sommer. Rypelyng er en av de obligatoriske høstmotivene år etter år, og disse fikk æren av å innvie en ny sesong med nærfoto. Trivelig.
 

Nok et obligatorisk motiv; en fiffig fargeklatt med lengre eksponering. Fint er det iallefall at høsten både preger land og en og annen småpytt.

YTTERSTE POL

Midnattsol på Svalbard er umulig å beskrive... Men har du opplevd den, da vet du.

I april måned er det tre år siden jeg var på Svalbard. Tida har gått veldig fort, og lengselen etter det magiske land slipper ikke taket. Den gang var jeg på tur og jobba, så jeg fotograferte altfor lite. Så jeg må jo tilbake å få gjort noe med det... En gang.





Det er ikke så lett å beskrive en slik lengsel som ikke slipper taket.
Men jeg synes kari Bremnes sier det best:

Æ kom te det magiske landet
som ligg ved den ytterste pol
Med stort og uslokkelig mørke
og lie som flamme i sol
Æ ser mæ tebake på livet
æ har ikkje sett det så klart:
Æ følgte bestandig en lengsel
æ hadde et lysandes kart

Æ møtte dæ tidlig på veien
vi fikk ikkje lenge ilag
Æ stod med to gutta på armen
det snudde den svartaste dag
Æ hadde et arbeid å passe
æ va både enke og mor
Æ hørte en fangstmann fortelle
Da kjente æ suget mot nord

Æ veit å håndtere et våpen
æ kan felle en bjørn hvess æ må
Æ lærte å røkte terrenget
æ lærte å fangste og flå
De vintran vi hadde på Svalbard
ingenting tok mæ så sterkt
En rein og urokkelig verden
livet så nakent og nært

Æ kan ikkje forklare min lengsel
æ veit bare at den va sann
Æ hadde det kartet som lyste
og viste en vei og et land
Æ følgte mitt nordvendte hjerte
og nådde den ytterste pol
Æ kom tel det djupaste mørket
Æ kom tel ei flammandes sol

(søk på Ytterste pol på spotify)


En skikkelig gladgutt. Det liker vi!

Høst i fart.

Sånn blir det når man ikke har annet enn kreativ tid til å fotografere! Det vil i dette tilfellet bety en biltur ned fra Filefjell etter dåp...




Swosj! Så var uka i Vang forbi... Jeg prøver å la være å tenke på at jeg skulle hatt tid til en tur med overnattinger på fjellet, men sånn er det å være student.. :)

DAGENS.

En fantastisk nydelig kveld på Salsnes.

FJELLTÅKA.

Det er stemning i de regnfulle trønderske fjell...

5 DAGER UTE.

Denne uka har jeg vært på telt- snøhule- og snarefangsttur, og både jeg og kamera har hatt det kjølig trivelig i 20-30 minus. Det har vært et superfint vintervær med knallblå himmel, sol og tykt rimlag i trær og ansikt... Hærlig!


Bjørka skygger i frostlagt snø...

Kamera har ligget i kuldegropa hele tiden det ikke har vært i bruk. Jeg har kun hatt på 75-300mm, og greid meg med den, på tross av at den er oppi åra... Tele er artig å bruke, det finnes få begrensninger, og motivene står i lang kø :)


Aldri før har jeg sett så lekre fargereflekser i snøen!
Slikt gjør godt inni meg.


Skygge- og spennende fargespill!

PASTELLFJELL.

Dagen i går var helt nydelig! Utrolig! Jeg kan slenge på komplimenter til gårdagen helt til jeg går tom, og enda vet jeg at det kommer bedre turer. Lengre turer, kaldere, mildere og råere turer.



I går var bare en kort 3-komma-noe mils tur. Vi kjørte av løypa og trakk opp til fjells med hundene. Sola sto høyere på himmelen enn dagenene før, og mens den var i ferd med å takke for seg, sendte den delikate pastelltoner over hele landskapet foran oss. Det er ubeskrivelig å forklare følelsene for i går.


Jeg hadde trodd Svalbard om noen hadde spurt hvor dette er...


De hadde sikkert en god tur der oppe. Vi kjørte også opp her.


Jeg har nok bedre pels på hodet enn de den lille dama her,
men hun jobba litt mer enn meg... De er imponerende! (foto: Roy Ugseth)

VÆRSLAGOM

Jeg er nå i Alta med en sur mistanke om at jeg reiste fra den lyse vinteren i Namdalen, og opp til Finnmarks hålke og regn. Slikt mislikes sterkt, selv om jeg hører rykter om et kommende mildvær hjemme også... Det gjør situasjonen noe bedre, og jeg minnes den beste vinteren jeg har opplevd hjemme på flerfoldige år. Mange deler nok denne oppfatning av årets vintersessong, noe jeg såklart synes er storartet! :)

-Og så får jeg vel legge på at siden jeg startet med dette innlegget, har jeg vært ute en tur. Der var det plutselig to minus og mer snø, så kanskje er det håp likevell ;)

LYSET I MØRKET

Det var ikke mye langvarig lys denne søndag nr. 3 i advent. Men likevell var det et nydelig lys; blått og orange, med noen deilige overganger fra den lyse dalen og opp mot de blå fjella. Er det lys som treffer, så er iallefall dette i kategorien treffende. Definitivt godsaker.



De seks huskyene drar sleden i en fart som viser til deres utrolige fysiske form og styrke. Jeg holder meg fast, og suser i en behagelig fart oppover fjellet. Jeg sparker meg varm, og jeg ser naturen som jeg er så glad i, kjæresten min som kjører like foran meg, og er egentlig ganske fornøyd med tilværelsen...



Når man står slik har man virkelig tid til å tenke. Jeg observerer hundene, hvordan de går og oppfører seg i spannet. Aller mest klarer jeg ikke å la være å tenke på alle bildene jeg kunne ha tatt fordi jeg synes at det er en så deilig dag. Men det er småkjølig. 2o minus, litt vind og for svære votter til å håndtere knapper og stativ. Så her er det kun noen raske bilder, fotografert med nakne hender, som slenges ut.

blått, hav, fjell

Deler et bildespill som ble satt sammen i vinter. Blå bilder, bilder som er vist før, og mange bilder som enda ikke er vist noen.

Vinteren er her om ikke lenge...
Hvite fjell og vidder, millioner av stjerner å se, og nordlys som farger de svarteste rom i grønt og lilla. Å stå ute ikledd ull med kamera, puste ut frostrøyken, kjenne det fryser til under nesen og høre kulda knitre under føttene... Da har man gode øyeblikk i livet. Ta vare på dem. Leveggen er et godt stativ.

NOE AV HVERT.

Tiden har virkelig gått unna den siste tiden! Det ble ikke mye fotografering i sommer, og heller ikke nå på seinsommern. Men det er nok av tid til å ta igjen de bildene jeg kanskje ikke tok.. Etter Lofoten hat jeg vært på tur i nydelige Nordreisa, og plutselig ble jeg friluftslivstudent i Alta. Så her er kun en liten oppdatering på noe av det som ble til i tiden som nylig er forbi. Litt forskjellig av litt av hvert, men det får gå for nå. Jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger.



Malamutten Vierma slenger på pelsen i Reisa.

Fargene er så sterke i dette kveldsslyset... For et lys det virkelig var!


Min kjære Roy og Vierma er her på kveldsvandring i Reisa. Turen ble preget av en forferdelig varme, men med nydelige stemninger.


-Og aldri før har jeg opplevd så mye mygg som på denne turen...


Himmelen i Varanger er større enn hva jeg kan huske å ha opplevd før. Det finnes utrolige fargenyanser og spennende skylag.


Og for et lys!! Det var faktisk slik at jeg fikk det vanskelig med fotograferingen...



Havet under lysskiftet, en måke forbi.



Her har også rodenstocken fått kjørt seg litt, denne gang skjedde det i Karasjoks skoger.



Så endte jeg opp i Alta. Her er det barmarkstrening og full fart!

Takk for i sommer, Lofoten! Det har vært godt å leve her igjen, selv om det ikke er blitt så mye fotografering. Det er et behagelig sted å være, men man må stadig trekke mot nord.. I morgen går ferden til Nordreisa, og det ser jeg virkelig fram til, og det blir godt å komme seg ut på en skikkelig tur! Høsten kjennes i lufta.

LOFOTEN I SOMMER?

Nå er jeg tilbake til Lofoten og det resepsjonistiske smilet er på plass. Det er utrolig fint å komme tilbake hit hvor jeg skal tilbringe hele juli. Er det noen bekjente som skal til Lofoten i sommer, er det bare å sende en mail, eller stikke innom Lofoten folkehøgskole/Kabelvåg Vandrerhjem/Lofoten Sommerhotell. Kanskje er jeg å finne i resepsjonen :-)


Ettersom jeg ikke har rukket å ta noen bilder enda, slenger jeg med noen fra oppholdet i fjor. Her er det romvask med min beste kollega og venninne Elisabeth (høyre).


En bør ikke forvente at sola skinner døgnet rundt her, men uansett vær er Lofoten noe å oppleve med et smil om munnen..


Jeg treffer mange turister som er ivrige etter å se midnattsola. Hvor er den, når går den ned (!), hvor er det best å se den osv... Å se den er fint det, men å oppleve stillheten og alt rundt den, det er det som gir noe. Her er det midnatsollys på en holme i Kabelvåg.


Fjellet og utsikten... Vend deg utover, og du ser havet og evigheten, vend om og alle tinder strekker seg i det mektige landskapet hvor du har god grunn til å trekke på smilebåndet. Dette bildet er tatt fra Ørntindsaksla og ut mot Lille Molla.

Fotoferiefotografier.

Det har vært noen dager sommerferie. Kamera(ene) er blitt godt brukt, og livet er blitt levd fornuftig og med en veldig godhet. Et lite utvalg av 14-dagers blanda fotografering kommer følgende: (alle bilder er fra fem dager i hjemfjellet med kjæresten)



Rodenstocken var med på fjelltur, og her er den nyttet i lite lys og et sjarmerende motiv. Naturen er så flink med linjer, farger og rom!



Jeg fascineres av disse små kjøtteterne. Ikke bare på grunn av næringsfremgangsmåten, men også utseende. De kan være utfordrende å ta gode bilder av, men etter noen uker i vekst kan man få dem adskilt. Slik liker jeg det. Noen ganger.





Vi sov ikke bort sommernatta, og her er jeg glad for det. For en utrolig nydelig natt dette var! Tåka dansa lett og hurtig over fjellvannet, og alle lydene ble tatt inn med sterk kjærlighet til omgivelsene. Dette kommer man ikke over så fort...




Med sommer hører bading til, og aldri blir det noe unntak..! Stativet holdt kamera for oss, og sannelig så traff det før vi var helt under yndlingsfjellvannet.




-Og med sommer og fjelltur hører fiskestanga til. Her er det en nydelig fjellørrett som skinner for rodenstocken.




Fjellet og tilstedeværelsen er idyllisk, og ekstra vakkert er utvilsomt slike kvelder. Myrulla svaier i små vindkast, sola skinner nesten til midnatt og mitt selskap er det beste jeg kunne drømt om.