På en slik mørk dag som i dag er det godt å slappe av med kaffe, sjokolade og noen fotografiske minner. Jeg er langt her oppe i nord, og venter på tett snøfall hver dag. Men snøen kommer ikke slik jeg ønsker, og istede for den hvite bakken jeg så inderlig ser for meg, sluker nå landskapet alt som er igjen av lys.
Derfor viser jeg en snøkrystall fra i vinter. Et snart ett år gammelt bilde fra da det grodde frostkrystaller på lua mi. Da det var så kaldt at det speika på kamera, og jeg ikke ville at mørket skulle komme å strø over alle millioner motiv jeg hadde liggende foran meg. Ned mot bekken var krystallpopulasjonen tettest, og da jeg lå og fotograferte måtte jeg holde pusten for å ikke skade motivet. Stødighet.
Krystallene varte kun en dag, og de knitret og sang. -Så skulle det gå ett år til neste gang slike store vokser opp i kulda...
Jeg sitter og fikler med noen bilder, synes det ble litt snasnt, før jeg kommer til å oppdage at jeg fullstendig har ødelagt bildene med en overdreven swung i redigeringa...
For de er vel ødelagte? Eller?
Kanskje det er fordi jeg er syk. At bildene ble slik. Det var vel mest en lek. -Å lete opp gamle bilder og se hva de ble til... Heldigvis er jeg frisk nok til å se det selv ;-)
Det er noe med dette bildet som får meg til å like det. Jeg vet ikke hva det gjør med meg, men det lokker meg på et vis. Kanskje er det minnene fra fjellturen jeg tok det, eller så må det rett og slett være at jeg er fornøyd med bildet. Aller helst er det nok kombinasjonen. Motivet, linjen, tonene, turen...
Det er noe med meg og bobler. Jeg liker motivet, og den lille utfordringen det kan være å fotografere den. De kommer der, ofte i stor fart, og plutselig eksploderer de, helt uten forvarsel og før man har fått plassert fokus´n. Joda, bare le dere bjørn, ulv og ørnefotografer. "Spennende med ei boble". Det er viktig å finne gleden i små ting, når man ikke har hatt mulighet til å prøve de skikkelig store tinga ennå... :)
Jeg vil ha vinter. Jeg vil ha snø å iskrystaller å fotografere. Jeg vil kjøre hund og gå på ski, og riste snøen av trærne fordi det faktisk er litt gøy. Jeg vil se mot himmelen og kjenne fascinasjonen over alle de store snøfnuggene som faller sakte ned og bygger seg opp på bakken. Jeg vil se blåtonene.
Bildene er tatt hjemme på Salsnes i fjor jul... De dagene da vinteren lå.
Jeg sitter på firhjulingen og klamrer meg til kjæresten mens 14 ivrige huskyer drar oss kilometervis over fjellet i et utrolig godt driv. Landskapet blir sakte mørkere, og det er tidlig på dagen at Varangerhalvøya er overfyllt med lyset fra en glødende intens solnedgang. For et lys det er...
Etter ordre fra fotografen stopper hundekjøreren spannet, og fotografen fotograferer. Prøv motlys sier hundekjøreren. Ja, sier fotografen. Og så prøvde hun motlys.
Her er noen bilder som er tatt langs ei rullesteinsfjære ved Vadsø i helga. Jeg og vidvinkeln prøvde å samarbeide igjen, men han ville ikke helt. -Jo, litt, men han er nok sjalu fordi jeg har satt min elsk til Mr. Tele Hr. Tamron og Sir. Rodenstock...
Jeg er 21 år, og har vokst opp så godt som i skogen under fjellet... Jeg fotograferer for å uttrykke meg, samt min elsk og fascinasjon til naturen. Estetikk er noe jeg setter høyt.
"Øyet sies å være sjelens speil. Kamera sies å være øyet. ..."
