Eksamen nr. to av fire er levert, snøen ligger enda, bloggen har fått ny shvung og snart er det jaggu jul igjen! Du verden.
Bildet er tatt under en av mine tegneeksamenspauser denne uka. Jeg beklager til det gamle ekteparet på søndagspromenad som ble fra seg av redsel av å se en urørlig kropp ligge i grøfta i 15 minus.
Men det var jo bare en sliten student som trengte en naturlig pause på et naturlig sted, og som holdt pusten i frykt for å ødelegge motivet sitt... Fint at dere spurte om dere kunne ringe 113 før det skjedde !
PS: om jeg hadde hørt at gamlisene kom gående hadde jeg såklart gjort dem oppmerksom på at jeg lå der...
Denne uka har jeg vært på telt- snøhule- og snarefangsttur, og både jeg og kamera har hatt det kjølig trivelig i 20-30 minus. Det har vært et superfint vintervær med knallblå himmel, sol og tykt rimlag i trær og ansikt... Hærlig!
Bjørka skygger i frostlagt snø...
Kamera har ligget i kuldegropa hele tiden det ikke har vært i bruk. Jeg har kun hatt på 75-300mm, og greid meg med den, på tross av at den er oppi åra... Tele er artig å bruke, det finnes få begrensninger, og motivene står i lang kø :)
Aldri før har jeg sett så lekre fargereflekser i snøen! Slikt gjør godt inni meg.
Dette må være fineste vinduet jeg har sett. -Også rett inn til stua da! Det går det an å drikke kaffe til, samtidig som jeg tenker på at jeg egentlig har eksamen nå og bør vel heller sitte med den. Så alle dere andre får ha en fin dag.
Idag skulle jeg vel egentlig lese til eksamen, men siden vinduene er dekket med slike nydelige kunstneriske innslag, så ble det ikke stort av det... Dette kommer i tillegg til at jeg har vært ute en tur, samt at jeg jobber intens med å holde fyr i ovnen her inne.
Malamutskåla med vann som står ved kjøkkengulvet er forøvrig også islagt. Det skal bli friskt å kjøre hund i helga!
Da var den månedslange juleferien over, og i dag skal jeg på flytur. Namsos-Tr.heim, -Tr.heim-Oslo, Oslo-Alta. Her er noen av bildene som er tatt fra mitt kjære hjemsted Salsnes nå i jula. Middagen står på bordet, og tiden er liten til tekst.
Dette er for to dager siden. Egentlig skulle jeg bare fotografere Follas frostrøyk, men kulda gir så mange detaljer jeg også har sansen for. Det gjorde jeg vel også, men jeg ble mer fornøyd noe som skiller seg litt mer ut. Som dette.
Nå mens jeg venter på snøen, og at vinteren skal bli lysere, vender jeg stadig mot arkivet i håp om å finne noe "nytt". Det er som en liten oppdagelsesferd, litt spennende, og litt oppfriskende.
I dag var jeg innom to mapper. Jeg har nok ikke så mange bilder liggende som de fleste andre fotograferende har. Det er nok hovedsaklig disse to grunnenes årsak: jeg har ikke så mye plass på macen til å fylle opp med mange bilder, og jeg fotograferer ikke dyr. Jeg har jo eksterne, men det er liksom noe eget ved å ha bildene på maskina. -Selv om den er døende og kortslutter stadig...
Uansett: i dag kom jeg borti to bilder jeg er litt usikker på. Det ene nytt av dagens oppdagelse, det andre ligger og ulmer. Begge er tatt i vinter, og ingen er vist før.
På en slik mørk dag som i dag er det godt å slappe av med kaffe, sjokolade og noen fotografiske minner. Jeg er langt her oppe i nord, og venter på tett snøfall hver dag. Men snøen kommer ikke slik jeg ønsker, og istede for den hvite bakken jeg så inderlig ser for meg, sluker nå landskapet alt som er igjen av lys.
Derfor viser jeg en snøkrystall fra i vinter. Et snart ett år gammelt bilde fra da det grodde frostkrystaller på lua mi. Da det var så kaldt at det speika på kamera, og jeg ikke ville at mørket skulle komme å strø over alle millioner motiv jeg hadde liggende foran meg. Ned mot bekken var krystallpopulasjonen tettest, og da jeg lå og fotograferte måtte jeg holde pusten for å ikke skade motivet. Stødighet.
Krystallene varte kun en dag, og de knitret og sang. -Så skulle det gå ett år til neste gang slike store vokser opp i kulda...
Tiiidlig på morgenen startet fotograferinga med en soloppgang fra stua.
Etter å ha gått en stund med å føle at jeg ikke fikk til noen gode bilder skjedde det endelig at jeg ble fornøyd i går. Jeg har vært i Vadsø en stund nå, og kan trygt plassere meg i menneskenes kategori B.
Men i går fikk jeg drahjelp opp av senga, og en så nydelig soloppgang har jeg ikke sett siden sola kom tilbake etter "mørketida" i Lofoten. Det var rålekkert, og utover dagen ble B-mennesket i meg ganske så morgenglad.
Jeg kjørte mot ei strand jeg hadde sett tidligere en dag, og da jeg fant den ble jeg der værende for ei god stund. Og jeg kjente at jeg tok gode bilder. Det er godt ta bilder.
Endelig er tiden kommet hvor jeg står opp og ser en frossen bakke om morgenen. Sola klarer ikke å tine opp før langt ut på dagen, og fjellene omringer oss med sin hvite pryd. Den kjølige lufta er god, og fargene som fortsatt tviholder i sitt blad glitrer i frostens lys.
Etter en sterkt preget rodenstocksommer har jeg nå tatt fram Tamron90mm igjen. -Det er utrolig hvor enkelt det der med skarpheten plutselig ble etter rodenstockens fullåpne blender... Snart er det tid for ny Seilandtur, og i mellomtiden får det gå i makro noe det forøvrig vil gjøre i ettertiden også :)
En dråpe av is i frostkledde land.
Det er noe melankolsk, men likevel så fint..
Ekstra vakkert er det vel når frosten kler opp bladet og sola streifer forbi.
Motivet var treffende da jeg og min kjære tuslet i nysnøen.
-Joda, rodenstocken får fortastt være med å leke...
Naturfotograf utdannet grafisk designer og medlem av den profesjonelle foreningen Norske Naturfotografer (NN). Ta kontakt ved spørsmål om oppdrag eller kjøp av bilder.