SALSNES !

Er du ikke kjent med denne skatten av ei bygd, så bør du bli det. Det er nemlig jækla fint her!! At bygda ikke kvalifiserer seg til betegnelsen "tettsted" er ingen hemmelighet, men synd er det likevel at det er så mange tomme hus her... Jepp, ta hintet: flytt hit!

Her kan vi skryte av å ha fine fjell med nydelige fiskevann, kystskog og annen skog, lakselv, strender, kysten, storhavet, innsjø og et par urbane ting som skole og barnehage... Og bare 4 mil til Namsos!

Salsnes Kro / Strandstua. Her tjente jeg mine første gryn fra jeg var 13 år og i fem år framover fra dengang da. Strandstua er en arkitektonisk perle av en desverre nedlagt restaurant og lokalbutikk. Heldigvis skal det bygges ut småbåthavn et steinkast unna inngangsdøra, og det vil på nytt bli liv igjen der til neste sesong!  

Pålene er selve kjennemerket i bygda og stødige som de er, står de igjen som beviset på en svunnen tid der bygda yret av liv. Den gang da mannfolk var arbeidskarer og drev tømmer fra Salen.

STRAND.

 

Det er surt og kaldt. Sommer´n i Nord-Trøndelag lar vente på seg, men det er jo fint å kunne virke på en noenlunde måte, i stede for å ligge utslått av den iherdige varmen... En ironisk trøst.

ALT I ISEN.

Vi har uhyre fin is på Salsnes.  Men nå er mye forsvunnet i våren.

Derfor er det bare å glede seg til neste isdannelse og nye isarr, iskart, isansikt og hva det enn måtte være. 

De er tilbake ved neste vår.

"vår"

Dette er vel ei klassisk smørje som kan oppleves et visuelt vakkert vår-feeling-foto... Eksamen nr. to av tre er unnagjort, og det føles jo godt, samtidig som det gir en viss vårfølelse...

Men så mye vår kan jeg ikke skryte av her i Alta, og jeg savner jakten på hvitveisa som normalt skjer i disse dager i hjemlige strøk. Plutselig skal visst sommeren komme til Finnmark.

FOTOTØRKE...

Høstens beste bilde ifølge meg selv.

Desember er her, og dagene flyter over hverandre nå når jeg har juleferie. -Slik er det å være friluftslivstudent tenker jeg, og kommer plutselig på at den eneste pensumboka jeg har er Villmarksboka til Monsen. Jaja, Arne Næss og Zappfe inngår også. Det går litt i surr, og jeg vet knapt hvilke dag det er. Det minner meg om sommerferien da jeg var lita. Jeg trengte ikke å vite hvilke dag det var da heller... Tid er kun tall for tida.


Det er en kullsvart desember med regn, vind og sørpe. Jeg lever i min første skikkelige mørketid, og det blir smalt med fotografering på slike dager. Jeg var ut en tur med kamera i går, men nei farrken. Skumringa og mørket gjør at jeg ikke riktig ser motivene, og vinden slenger muntert sine sluddpisker i ansiktet på meg. Jeg er egentlig ikke så glad i slike fototørker, men jeg trøster meg med at jeg lader opp til vintersessongen hvor det virkelig skal produseres bilder!

Med det i tankene ser jeg tilbake, som jeg så ofte gjør, til det som er blitt fotografert i år. Det er jo blitt et par tre fir gode bilder. -Og seieren i National Geographic lever jeg godt og lenge på. Det var virkelig stort for meg! Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så bra, og glemte derfor hele greia til jeg plutselig fikk et elektronisk brev. Det får vel stå som årets høydepunkt, nå på tampen av 2009. Nå ser jeg fram til jul og gjensyn med sola. Jeg burde hatt en advenstkalender så jeg visste hvilke dag jeg er på... :)

FOTOFEELING IGJEN!

Tiiidlig på morgenen startet fotograferinga med en soloppgang fra stua.

Etter å ha gått en stund med å føle at jeg ikke fikk til noen gode bilder skjedde det endelig at jeg ble fornøyd i går. Jeg har vært i Vadsø en stund nå, og kan trygt plassere meg i menneskenes kategori B.

Men i går fikk jeg drahjelp opp av senga, og en så nydelig soloppgang har jeg ikke sett siden sola kom tilbake etter "mørketida" i Lofoten. Det var rålekkert, og utover dagen ble B-mennesket i meg ganske så morgenglad.

Jeg kjørte mot ei strand jeg hadde sett tidligere en dag, og da jeg fant den ble jeg der værende for ei god stund. Og jeg kjente at jeg tok gode bilder.
Det er godt ta bilder.