Det var ikke mye langvarig lys denne søndag nr. 3 i advent. Men likevell var det et nydelig lys; blått og orange, med noen deilige overganger fra den lyse dalen og opp mot de blå fjella. Er det lys som treffer, så er iallefall dette i kategorien treffende. Definitivt godsaker.
De seks huskyene drar sleden i en fart som viser til deres utrolige fysiske form og styrke. Jeg holder meg fast, og suser i en behagelig fart oppover fjellet. Jeg sparker meg varm, og jeg ser naturen som jeg er så glad i, kjæresten min som kjører like foran meg, og er egentlig ganske fornøyd med tilværelsen...
Når man står slik har man virkelig tid til å tenke. Jeg observerer hundene, hvordan de går og oppfører seg i spannet. Aller mest klarer jeg ikke å la være å tenke på alle bildene jeg kunne ha tatt fordi jeg synes at det er en så deilig dag. Men det er småkjølig. 2o minus, litt vind og for svære votter til å håndtere knapper og stativ. Så her er det kun noen raske bilder, fotografert med nakne hender, som slenges ut.
Fin mørketidsfølelse i bildene dine Ingebjørg! Håper jeg får se de i et mørkt rom, på et stort lerret en gang i tida.
SvarSlettDet er en fantastisk solnedgang.
SvarSlettDet senket fargen er bare vakker.
Ser fra dette høyt sted, ville jeg være virkelig imponert mer.
Takk for at du viser flotte natur.
Fra Østen.
Hilsener.
Hei! Kjekt og se at dere er innom, jeg setter pris på tilbakemeldinger (og jeg setter pris på å vise flott natur)! Helt enig med med deg, Kjartan! Jeg håper også på å se bildene mine på et stort lerret en gang.. :) Takk.
SvarSlett