HØST&BARMARKSTRENING

Alta-Vadsø-Kirkenes-Pasvik-Kirkenes-Vadsø-Alta, og der var helga over... Det ble noen bilder i løpet av Varanger Trekkhundklubb´s høstsamling i Pasvik denne gang.

Dagene er preget av høstfargenes sterkeste metningstid, og den krystallklare lufta som varsler vinterens ankomst om ikke for lenge. De sterke solstrålene skimtes mellom trærne, og vi suser avgårde med 15 hunder som trenes til vinter´n.

Mot kvelden blir det raskt mørkt, og skogen sender lange skygger. Lufta er kald, men bål og en armkrok varmer godt. I skogen rundt står det ikke mindre enn 178 huskyer som uler natta velkommen under den stjerneklare himmelen.




Høstfargene er nydelige i Pasvik om dagen!


Skogen suser forbi i farten til disse bikkjene... Var det slik det var?


Mollis nyter pausen..




"Teknisk" pause med kos og spannjusteringer.


Denne dama har pynta seg til kvelds.

SKOG.RÅSTA.HØST.

Tunge trær ispedd fargerike bjørk preger skogen Råsta drar meg gjennom. Den klare høstlufta har kledd meg i ull, og jeg kjenner vinden kjøle ned kinn og never.

Råsta løper godt, og jeg sitter på sykkelen og trør i takt. Jeg passer på å holde båndet unna hjulet mens jeg nyter skogen som passerer i sidene. Fotoapparatet hviler på ryggen, og det er lenge siden det er brukt fornuftig nå. Kanskje blir det noe idag.

Rodenstocken savner et mer levende, vått og fargerikt lynglandskap, så tela får vise om den kan samarbeide i dag. Råsta bistår, og fotografen prøver.

ARKIVDRYSS

Søndager er til for kos og kvalitetstid. Her i Alta er dagen blitt nyttet til å gå gjennom 6 mapper med rodenstockbilder fra i sommer. Der lå det omtrent 1000 bilder, og av de var masse/mest søppel. Men noe var det jo å like.

Jeg og min rodenstock gleder oss forresten fryktelig til frosten kommer! Da blir det krystalljakt og fargesprakende bilder!


Til Roy fra kjæresten din med rodenstocken sin.


Det kan være vakkert i gjørma! Om man ser.

NOE AV HVERT.

Tiden har virkelig gått unna den siste tiden! Det ble ikke mye fotografering i sommer, og heller ikke nå på seinsommern. Men det er nok av tid til å ta igjen de bildene jeg kanskje ikke tok.. Etter Lofoten hat jeg vært på tur i nydelige Nordreisa, og plutselig ble jeg friluftslivstudent i Alta. Så her er kun en liten oppdatering på noe av det som ble til i tiden som nylig er forbi. Litt forskjellig av litt av hvert, men det får gå for nå. Jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger.



Malamutten Vierma slenger på pelsen i Reisa.

Fargene er så sterke i dette kveldsslyset... For et lys det virkelig var!


Min kjære Roy og Vierma er her på kveldsvandring i Reisa. Turen ble preget av en forferdelig varme, men med nydelige stemninger.


-Og aldri før har jeg opplevd så mye mygg som på denne turen...


Himmelen i Varanger er større enn hva jeg kan huske å ha opplevd før. Det finnes utrolige fargenyanser og spennende skylag.


Og for et lys!! Det var faktisk slik at jeg fikk det vanskelig med fotograferingen...



Havet under lysskiftet, en måke forbi.



Her har også rodenstocken fått kjørt seg litt, denne gang skjedde det i Karasjoks skoger.



Så endte jeg opp i Alta. Her er det barmarkstrening og full fart!

Takk for i sommer, Lofoten! Det har vært godt å leve her igjen, selv om det ikke er blitt så mye fotografering. Det er et behagelig sted å være, men man må stadig trekke mot nord.. I morgen går ferden til Nordreisa, og det ser jeg virkelig fram til, og det blir godt å komme seg ut på en skikkelig tur! Høsten kjennes i lufta.

Tilbake mot fram.

Jeg ser ett år tilbake et øyeblikk. Jeg befant meg i Lofoten, og jeg var klar for en reise sørover i landet. Jeg var innstilt på å jobbe med 60 alaska huskyer ett år. Jeg var veldig innstilt, og så ble det ikke som jeg hadde trodd. Ett år. Jeg ble resepsjonist i stede.

Denne høsten trekker jeg istede mot nord for sør. Alta. Friluftsliv. Ett år. Og jeg skal kjøre hund!

Jeg gleder meg til vinter`n! Og det er interessant å tenke tilbake. Alle erfaringer man drar nytte av. Alt man opplever. Ett år går temmelig fort unna, når man ser at det har passert.

Uten tak med midnattsol.

Etter noen dager med resepsjonisttilværelse var det i går tid for to dager fri. Utpå kvelden ble derfor fotosaker, sovepose, et brød og noe klær lagt i sekken, og føttene førte meg til Småtindan: ei nydelig tinderekke noen timers spasering fra stua i Kabelvåg. Jeg fant meg ei seng, og der skulle jeg tilbringe natten under åpen himmel og med strålende sol. Det blir litt vanskelig å beskrive hvor fint dette er...



På vei opp kom jeg over noe snø som enda har overlevd...



Sommernattdis og ei nydelig utsikt. Her kan man like seg lenge.


For et lys! Klokka er omtrent 23 her, og jeg er på jakt etter ei seng for natta etter litt fotografering fra en av spissene...



Sola er gjemt seg bak dene ene spissen, og himmelen er rene kunstverket i seg selv... Her er Lille Molla og Hamarøy. Ikke så dumt lys her heller.



Klokka 04 er jeg fortsatt våken grunnet litt gulvtrekk i fjellsprekka jeg lå... Men når man har en slik utsikt er det ingenting å klage over, livet er vakkert og den gamle tela klarte da noe denne kvelden også.


Selvironi på moderat plan: slå den sveisen. -Og etter ei melding fra kjæresten sova jeg søtt.

LOFOTEN I SOMMER?

Nå er jeg tilbake til Lofoten og det resepsjonistiske smilet er på plass. Det er utrolig fint å komme tilbake hit hvor jeg skal tilbringe hele juli. Er det noen bekjente som skal til Lofoten i sommer, er det bare å sende en mail, eller stikke innom Lofoten folkehøgskole/Kabelvåg Vandrerhjem/Lofoten Sommerhotell. Kanskje er jeg å finne i resepsjonen :-)


Ettersom jeg ikke har rukket å ta noen bilder enda, slenger jeg med noen fra oppholdet i fjor. Her er det romvask med min beste kollega og venninne Elisabeth (høyre).


En bør ikke forvente at sola skinner døgnet rundt her, men uansett vær er Lofoten noe å oppleve med et smil om munnen..


Jeg treffer mange turister som er ivrige etter å se midnattsola. Hvor er den, når går den ned (!), hvor er det best å se den osv... Å se den er fint det, men å oppleve stillheten og alt rundt den, det er det som gir noe. Her er det midnatsollys på en holme i Kabelvåg.


Fjellet og utsikten... Vend deg utover, og du ser havet og evigheten, vend om og alle tinder strekker seg i det mektige landskapet hvor du har god grunn til å trekke på smilebåndet. Dette bildet er tatt fra Ørntindsaksla og ut mot Lille Molla.

Fotoferiefotografier.

Det har vært noen dager sommerferie. Kamera(ene) er blitt godt brukt, og livet er blitt levd fornuftig og med en veldig godhet. Et lite utvalg av 14-dagers blanda fotografering kommer følgende: (alle bilder er fra fem dager i hjemfjellet med kjæresten)



Rodenstocken var med på fjelltur, og her er den nyttet i lite lys og et sjarmerende motiv. Naturen er så flink med linjer, farger og rom!



Jeg fascineres av disse små kjøtteterne. Ikke bare på grunn av næringsfremgangsmåten, men også utseende. De kan være utfordrende å ta gode bilder av, men etter noen uker i vekst kan man få dem adskilt. Slik liker jeg det. Noen ganger.





Vi sov ikke bort sommernatta, og her er jeg glad for det. For en utrolig nydelig natt dette var! Tåka dansa lett og hurtig over fjellvannet, og alle lydene ble tatt inn med sterk kjærlighet til omgivelsene. Dette kommer man ikke over så fort...




Med sommer hører bading til, og aldri blir det noe unntak..! Stativet holdt kamera for oss, og sannelig så traff det før vi var helt under yndlingsfjellvannet.




-Og med sommer og fjelltur hører fiskestanga til. Her er det en nydelig fjellørrett som skinner for rodenstocken.




Fjellet og tilstedeværelsen er idyllisk, og ekstra vakkert er utvilsomt slike kvelder. Myrulla svaier i små vindkast, sola skinner nesten til midnatt og mitt selskap er det beste jeg kunne drømt om.

Mimring og framsyn.

Det er nest siste dag på jobb. I morgen er det 14 dager sommerferie før det blir første dag på jobb. I Lofoten. Så nå sitter jeg her, og mimrer litt over bildene jeg tok en sommer for tre år siden. Det er tre bilder jeg husker utrolig sterkt.


Sommerpastellens linjer i harmoni med tid og stunden. Bildet var utstilt på Nordic Light `07. Så Krogvold likte det litt.


Enkle blå i en dus sommerkjølighet, som likevell ikke er kald... En sammensetning av elementer jeg finner svært utfrodrende å fotografere godt nok.


Vinden treffer myrulla så de danser vagt sammen hvor de står. Myrull fortjener egentlig større oppmerksomhet, vakre er de.

Å være, og være klar over at man er og hva man gjør.

Jeg så meg selv i fjellet. Jeg så meg gå forbi, og jeg visste hva jeg ville tenke om min fundering etter dette bildet... Jeg vil ikke streife gjennom fjellet/livet uten refleksjoner over landskap og valg jeg gjør. Det er så viktig å stoppe opp og minne seg selv og andre på dette, at det er så viktig å leve. Nå begynner det kanskje å bli litt klisjé, men det får så være, viktigheten er like sterk.

Selvportrett kan være så mangt, og her føler jeg at jeg får fram mye av hvem jeg er, noe hva jeg gjør, og mye hvorledes jeg tenker. Jeg skulle nok ønske at jeg ikke var alene på dette bildet, at jeg ikke kun så meg selv. Men egentlig var jeg ikke alene. Bare litt.

Refleksløs i lyset...

Det er mye vakkert å oppleve i en slik skogbunn, både av vegetasjon, insekt og farger. I går var jeg ute for å ta bilder uten reflekser. Det er noe eget med refleksene, men med dette objektivet er det jammen meg noe eget uten også...



Skarpheten blir vag som i en drøm, og uttrykket er så skjørt og påfallende vakkert. Motivet bærer om seg i en glød som treffer meg så inderlig at jeg blendes. Skogstjerna er virkelig en vakker blomst.




Den strekker seg mot lyset, brer seg ut og vil bli sett... Jeg så den, og synes den er riktig så fotogen. Spesielt akkurat denne, kanskje fordi den er av de siste jeg brukte tid på i går. Én av så mange.



Men alt kan ikke være bare blomster! Her er en yndling, en sort jeg ofte ønsker velkommen i mine bilder. Noen er litt mer villig enn denne som følte seg litt skremt da jeg kom smygende rundt steinen... Den prøvde å gjøre seg liten i ei dump, men den ble ikke liten nok. Snart fikk den løpe videre, og jeg takket for dens tid.

VARME GNIST

Det er like før avgang nå, og livet er fullt av spenning, nye utsikter, opplevelser og bekjentskap. Verden ligger der i massevis, og det er bare å ta steget, fly avgårde og se om man får noe tilbake for frasparket. Drømmene er der. Tør du å satse?



Livet mot sommeren er fullt av liv, og varmen er sterk i både luft og sjel. Her er et strå som sikkert nyter godt av sola, og omgivelsene. Jeg nøt godt av å ha rodenstocken i dette kveldslyset. Stråets kropp minner vagt om DNA, og jeg kan ikke stoppe å bli fascinert over dette objektivet. SE den gnisten og hvor levende alt blir! Dette er en annen verden.