RYPER fra hundespann

Langvadsøhelga mi er forbi, og jeg sitter igjen med mange nye bilder og gode opplevelser å se tilbake på. Det var en utrolig ting å være blant alle de krykkjene, selv om kamera fikk seg en dæsj drit... Og så var noe som for meg ble en mye større foto- og naturopplevelse; -Å fotografere ryper fra hundespann!

Egentlig skulle vi bare ta en ettermiddagstur med spannet, og jeg hadde i grunn ikke noen videre tanker om at det skulle bli særlig fotografering. Men gamlis-tela var på, og kamera ble med (etter at jeg holdt på å glemme det, så takk der kjære Roy!).



Så da kjørte vi inn i solnedgangen, og lyset var delikat vinterlig. Hundene dansa over skaren, og jeg nøt naturen og lyset vi var i. Om litt kjørte vi inn i en dal, og så sannelig! Der sprang det ei rype jo! Men kamera lå jo i sleden! I full fart bøyde jeg meg nedi sledetrekket for å få fikla opp kamera som igjen lå i veska, men dette tok sin tid, så rypa forsvant opp i ei dalside. Jaja, et par bilder fikk jeg jo... Jeg var litt lettere fortvila over min egne trege glidelåsteknikk i fart, men denne følelsen forsvant da Roy stoppa spannet sitt og sa at det sto ei rype til inni dalen foran oss. Jippi!



Jegeren våkna, spannet ble parkert, og jeg på jakt! Jeg lista meg forover, tok noen bilder av rype blant stein, lista meg litt til, tok bilder av rype i galopp, lista meg mer, og tok bilder av rype i flukt. Det var det.



Vi kjørte videre, opp på fjellet, nøt utsikten i ei skumring som var ny, snudde spanna, og satte kursen ned mot havet igjen. Men etter litt dukka det enda ei rype opp. Jeg hadde et lite drøftemøte med Roy som mente at vi kunne snikekjøre litt til. Jeg kjørte først, og dette ble litt av en opplevelse, for både fotograf, tilskuer, hunder samt de hvitkledde i fjær.



Med begge hender på kamera bøyde jeg meg over sledebøylen for å holde meg fast med albuene. Hundene gikk forover mens jeg sto på matta for å bremse og holde igjen. Samtidig holdt jeg pusten, og du dæven! Plutselig dukka opp enda ei rype, og enda fire til! Jeg tok bilder, hundene fikk ferten av flokken og ville på jakt! Jeg hang over bøylen, holdt meg fast i kamera, og sto hardt planta på bremsen mens rypene ble foreviget!


Jeg har aldri vært noe gira på stativ jeg...

en kveld ved EKKERØY.

Jeg er fra Salsnes, bor i Alta, men er mye i Vadsø. -Og ved Vadsø ligger Ekkerøy. Et naturreservat med fuglefjell hvor krykkja holder til. Eller: krykkjene...


Her er tusenvis av dem! Jeg er ikke vant til krykkjer fra Salsnes, og første gang jeg hørte dem syntes jeg de sa "no dør æ, no dør æ". Det var ved Å i Lofoten. Siden hører jeg ikke annet når jeg hører dem...


Ravna er en flittig fiende ved krykkjeberget. Denne karen samarbeidet med en annen, og de sveipet nedover berget på omgang. Hele fjellet var levende. Her er det IKKE krykkjene som jager ravna, jeg bare lurer dere... ;)

kjølige vandring.

Det er dette som er meg; ett av mine yndlingsmotiv. Det føltes så godt å finne en slik krabat i snøen her oppi Vadsø, jeg blir litt glad. I tillegg er det veldig, veldig lenge siden siste sådan møte. -Også synes jeg at det er så nydelig fascinerende å oppleve en slik kontast, som faktisk er temmeli normal. Bare man ser etter...

ET FOTOGRAFISK ØYEBLIKK.

Denne dama kom for mitt blikk en vakker sommer. Jeg så gjennom kamera dypt inn i denne blomstens hårkledde stilkeskog.

Hun bare var der tilstede, med oppløfta bein og uten forstyrrelser. Svevde i hårene fra stilkene. Som at hun ikke veide noe, eller at de små silkehårene var så sterke som noe veldig sterkt... Sett i perspektiv, er det jo en kombinasjon. Og kanskje sov hun, og kanskje var det en hann for alt jeg vet.

Men vakkert, det var det, denne lille stunden der hjemme i hagen.

Travle tider....

Påska er over, og det ble sannelig ikke fotografert stort annet enn "minnebilder" gjennom hele ferien. Det var så mye å gjøre at jeg rett og slett ikke klarte å hente inn fotoroa som ofte er en nødvendighet for meg. ...


Ellers er det også mye å tenke på for tida: siste del av skoleåret i Alta, flytting, kull og studier vs jobb til høsten... Jeg aner ikke hvor jeg ender opp, noe som i og for seg kan være spennende om man velger å se det slik.

Men det var nydelig å oppleve våren der hjemme...

GO´PÅSK!

Tida er kommet for å spise solbriller, grille egg, smøre seg inn i pølser og dra ut med solkrem i ryggsekken! Kos deg med kvikklunsj, maur og måker.

God påske!

VÅR!

Fra Finnmark til Salsnes...

-Eller: fra full vinter til full kvitrende vår. I dag har jeg både sett regnet, tjeld, "pessmaur" og fluer i fleng. Her et utdrag av sistnevnte.

DAGENS.

Opplevelsen av havet, igjen, i et nærmere perspektiv.
-Eller i et større perspektiv, hvordan du ser det..

DET STORE STERKE HAVET

Et vittig (på)funn.

Det er mangt å finne i ei gammel maskin... For ei stund sia kom jeg over dette bildet som er fire år gammelt (!). Det hendte i den gode gamle foto.no-tiden da kun gode bilder ble anbefalt, og utroooolig gode fotografer ble tatt opp til "ukens". Nuvel.

Uansett artig å komme over dette her, og trivelig å se Ketil Knudsens anbefalte bilde over: det er et av bildene som festet seg til minnet en stund (det samme gjelder forøvrig bildet ved siden av). Fiffig!

Stjerner.

Finnmarksløpet 500km er over, og jeg har vært handler. Jeg er sliten, og skulle gjerne ønske jeg hadde mer overskudd til å fotografere under løpet. Men slik er det ikke når man er handler... Men noen stjerner fikk jeg da sett.

Ut igjen :)

Det føles ikke enkelt å være student når jeg heller vil ut å fotografere... Men i går ble jeg endelig ferig å skrive rapport fra snøhule-snarefangsttur, og jeg tok en litenliten tur ned til sjøen.


Jeg befinner meg litt uttafor Vadsø, og her er det ikke rent sjelden at det blåser. Mildt sagt. Naturen er rå og naken, men nydelig på sitt arktiske vis. Og det liker vi når det er nok ull på kroppen!




I dag er helt annerledes fra i går. Nå har vi plutselig reine påskesola på himmelen, og det blåser ikke den minste bris. Jeg stusser nesten ved at er er så stille, for det er jo veldig uvant når man har vært her ei stund. Fascinerende. Jeg skulle gjerne vært bedre i å ta uværsbilder med vidvinkel/normalen, men jeg liker det små så mye bedre. -Enten det er tela eller tamron90mm jeg benytter... I går var det tele som var så heldig å få en luftetur, men i dag blir det en tur med Tamron.

VIND I VADSØ.

Det blåser voldsomt. Men sola skinner også litt.
Og jeg skal egentlig skrive snøhule/snarefangstturrapport,
men disse bildene gjør det vanskelig for meg å holde fokus.
Så må jeg ha kaffe før jeg kan starte å skrive noe slikt...
Egentlig burde jeg ha vært ute å fotografert.
For det er sol og vind i dag også.

NOE.

"Fotografiet gir meg liv, og det er hva en enhver opplevelse gjør" (Roland Barthes, I det lyse rommet).

Ja, god helg. Ut og fotografér, og gi liv i bilder og opplevelser.

SOL I SKOG.

Det var en god dag denne dagen da dette bildet ble tatt. Det var helg, og fotoforholdene var samstemt med mine følelser for både tid og dag. Oftest når jeg er å fotograferer liker jeg å være helt alene. Ingen forstyrrelser og kun meg selv og naturen. Slik var det denne dagen også, selv om jeg ikke var så langt avsted fra folk og by. Men jeg lot meg kun fokusere på hva jeg gjorde, og var alene i øyeblikk.

Jeg fulgte den vinterkledde veien, tok av ned stien, og kjente solas beskjedne varme idet den rakk meg mellom de snødekte greiner. Jeg trakk ut av stien og inn i skogen. Så sto jeg der. Lenge og fotograferte.

Så godt det gjør.