Fotoferiefotografier.

Det har vært noen dager sommerferie. Kamera(ene) er blitt godt brukt, og livet er blitt levd fornuftig og med en veldig godhet. Et lite utvalg av 14-dagers blanda fotografering kommer følgende: (alle bilder er fra fem dager i hjemfjellet med kjæresten)



Rodenstocken var med på fjelltur, og her er den nyttet i lite lys og et sjarmerende motiv. Naturen er så flink med linjer, farger og rom!



Jeg fascineres av disse små kjøtteterne. Ikke bare på grunn av næringsfremgangsmåten, men også utseende. De kan være utfordrende å ta gode bilder av, men etter noen uker i vekst kan man få dem adskilt. Slik liker jeg det. Noen ganger.





Vi sov ikke bort sommernatta, og her er jeg glad for det. For en utrolig nydelig natt dette var! Tåka dansa lett og hurtig over fjellvannet, og alle lydene ble tatt inn med sterk kjærlighet til omgivelsene. Dette kommer man ikke over så fort...




Med sommer hører bading til, og aldri blir det noe unntak..! Stativet holdt kamera for oss, og sannelig så traff det før vi var helt under yndlingsfjellvannet.




-Og med sommer og fjelltur hører fiskestanga til. Her er det en nydelig fjellørrett som skinner for rodenstocken.




Fjellet og tilstedeværelsen er idyllisk, og ekstra vakkert er utvilsomt slike kvelder. Myrulla svaier i små vindkast, sola skinner nesten til midnatt og mitt selskap er det beste jeg kunne drømt om.

Mimring og framsyn.

Det er nest siste dag på jobb. I morgen er det 14 dager sommerferie før det blir første dag på jobb. I Lofoten. Så nå sitter jeg her, og mimrer litt over bildene jeg tok en sommer for tre år siden. Det er tre bilder jeg husker utrolig sterkt.


Sommerpastellens linjer i harmoni med tid og stunden. Bildet var utstilt på Nordic Light `07. Så Krogvold likte det litt.


Enkle blå i en dus sommerkjølighet, som likevell ikke er kald... En sammensetning av elementer jeg finner svært utfrodrende å fotografere godt nok.


Vinden treffer myrulla så de danser vagt sammen hvor de står. Myrull fortjener egentlig større oppmerksomhet, vakre er de.

Å være, og være klar over at man er og hva man gjør.

Jeg så meg selv i fjellet. Jeg så meg gå forbi, og jeg visste hva jeg ville tenke om min fundering etter dette bildet... Jeg vil ikke streife gjennom fjellet/livet uten refleksjoner over landskap og valg jeg gjør. Det er så viktig å stoppe opp og minne seg selv og andre på dette, at det er så viktig å leve. Nå begynner det kanskje å bli litt klisjé, men det får så være, viktigheten er like sterk.

Selvportrett kan være så mangt, og her føler jeg at jeg får fram mye av hvem jeg er, noe hva jeg gjør, og mye hvorledes jeg tenker. Jeg skulle nok ønske at jeg ikke var alene på dette bildet, at jeg ikke kun så meg selv. Men egentlig var jeg ikke alene. Bare litt.

Refleksløs i lyset...

Det er mye vakkert å oppleve i en slik skogbunn, både av vegetasjon, insekt og farger. I går var jeg ute for å ta bilder uten reflekser. Det er noe eget med refleksene, men med dette objektivet er det jammen meg noe eget uten også...



Skarpheten blir vag som i en drøm, og uttrykket er så skjørt og påfallende vakkert. Motivet bærer om seg i en glød som treffer meg så inderlig at jeg blendes. Skogstjerna er virkelig en vakker blomst.




Den strekker seg mot lyset, brer seg ut og vil bli sett... Jeg så den, og synes den er riktig så fotogen. Spesielt akkurat denne, kanskje fordi den er av de siste jeg brukte tid på i går. Én av så mange.



Men alt kan ikke være bare blomster! Her er en yndling, en sort jeg ofte ønsker velkommen i mine bilder. Noen er litt mer villig enn denne som følte seg litt skremt da jeg kom smygende rundt steinen... Den prøvde å gjøre seg liten i ei dump, men den ble ikke liten nok. Snart fikk den løpe videre, og jeg takket for dens tid.

VARME GNIST

Det er like før avgang nå, og livet er fullt av spenning, nye utsikter, opplevelser og bekjentskap. Verden ligger der i massevis, og det er bare å ta steget, fly avgårde og se om man får noe tilbake for frasparket. Drømmene er der. Tør du å satse?



Livet mot sommeren er fullt av liv, og varmen er sterk i både luft og sjel. Her er et strå som sikkert nyter godt av sola, og omgivelsene. Jeg nøt godt av å ha rodenstocken i dette kveldslyset. Stråets kropp minner vagt om DNA, og jeg kan ikke stoppe å bli fascinert over dette objektivet. SE den gnisten og hvor levende alt blir! Dette er en annen verden.